Annonse
Slik hjelper høyskolestudentene byens rusavhengige
Sykepleiere ruller nå rundt på Segway i Bergen og hjelper folk på gaten. Det hele begynte hos sykepleierstudentene ved HVL, og nå er ingeniørstudenter også med.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Kaja Halvorsen Behrens og Geir Bjarte Linde tropper ut av bilen i Vågsbunnen i sentrum. Behrens bærer ut en stor termos med kaffe. Ut fra smauene strømmer det ut mennesker, mange av dem tynt kledd i det kalde, regnfulle været.
En ung mann kommer til Behrens med spørsmål om penicillinet han har fått utskrevet. Han får noen gode råd, tar en prat med sykepleierne og får med seg et knekkebrød, en kjærlighet og en nøttebar.
– Det går mest i samtaler, men det hender vi steller sår, gir førstehjelp og kjører folk til legevakten og liknende, forteller Behrens.
De to jobber i Gatesykepleien i Bergen, et helsetilbud spesielt rettet mot de rusavhengige i Bergen (se faktaboks).
Startet som studentprosjekt
Gatesykepleien ble til takket være et studentprosjekt ved sykepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.
Annonse
Et av forløperne til Gatesykepleien var gatesykepleier Behrens selv med på å utvikle som student. Hun synes det er kult at studentenes prosjekter kan realiseres i virkeligheten. Det er mulig fordi hvert kull bygger videre på det arbeidet det forrige kullet har begynt på.
– Man har bare åtte uker. I starten er man kjempeivrig, men det er ikke lang tid. Dagene går og ukene går, og så er tiden ute. Da er det fint at neste kull kan ta over stafettpinnen, sier Behrens.
Blant prosjektene som er gjort siden studentene fant på Gatesykepleien, finner vi også studentene som reddet vaksiner for 22 millioner kroner, som Studvest skrev om i høst.
Ingeniørstudenter med på laget
Ingeniørstudentene Carl Erik Koltveit, Krister Åge Østrem og Hans Daniel Lambach har dette semesteret blitt koblet på Gatesykepleie-prosjektet. De har jobbet med en digital løsning for Gatesykepleien i emnet Teknologiledelse.
I dag journalfører nemlig ikke Gatesykepleien pasientene sine, men skriver anonyme rapporter på papir. Dersom de skal registrere pasienten i digitale systemer som eksisterer i dag, må vedkommende identifiseres med for eksempel fødselsnummer.
– Brukerne skal få sjansen til å være identitetsløse om de vil det, forteller gatesykepleier Linde.
Derfor planlegger nå ingeniørstudentene å lage et program der pasientene kan journalføres digitalt på en pad, uten å nødvendigvis kunne identifiseres med navn.
– Engasjerende
Studentene forteller at det har vært mer engasjerende når de vet at prosjektet kan få en betydning i den virkelige verden og ikke bare for karakterboka.
– Det er andre grupper som ikke skal realisere prosjektet sitt og de virker ikke så giret, sier Koltveit.
Studentene forteller at de først lagde sitt eget bilde av hvordan situasjonen til Gatesykepleien var. Så gikk de ut og møtte Frelsesarmeen. Da fikk de et bedre innblikk i hvordan det fungerte og hva de måtte gjøre for å lage et produkt som passet deres behov.
– Da skjønte vi at man kanskje trenger både sykepleiere og ingeniører for å kunne se begge verdener, forteller Lambach.
Vil ha samarbeid mellom ulike fag
Det er noe av kjernen i det høyskolelektor Ruth Donovan prøver å gjøre med studentene sine. Hun var lektor for sykepleierstudentene som fikk i stand Gatesykepleien, og vil at studenter skal samarbeide og jobbe på tvers av fagretninger.
– Man jobber i team og bruker hverandres spesifikke talenter. Da blir summen mye sterkere enn bestanddelen. Og helheten ser alltid mer enn enkeltpersoner gjør, forteller høyskolelektoren.
Hun brenner for at det studentene gjør skal ha betydning på ekte, og ikke bare være lek.
– Hvorfor sitte foran et Google docs-dokument, når den virkelige verden er rett der ute, spør Donovan.
Fokus på å være synlig
Selv om det er mange som strømmer til, forteller gatesykepleier Behrens at tilbudet som startet opp i september ennå ikke er godt nok kjent på gaten. Derfor har de nå mye fokus på å være mest mulig synlige når de er ute.
– God jul! Kjekt å se dere igjen, sier en dame som har fått seg en kopp kaffe og gir både Behrens og Linde en god klem.
Selv om ikke Gatesykepleien har klart å nå alle ennå, settes tilbudet pris på av dem som er i nærheten. Behrens sier hun aldri har opplevd noe negativt.
– Kan dere ringe en ambulanse til han? Han er full og kan ikke gå, sier en dame som kommer bort til gatesykepleierne.
Inni et smug står en sliten mann med en krykke inntil en vegg. Etter å ha vært borte hos han, forteller Linde at mannen har vondt i foten, men ikke trenger noen ambulanse.
– Men istedenfor å være streng med han så kjører vi han bare bort på legevakten.
De pakker så Segwayer, kaffe og kopper inn i bilen, hjelper mannen inn og setter kursen mot Danmarks Plass.
