Slik påvirker statsbudsjettet deg

Mandag morgen la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringen Støre sitt forslag til statsbudsjettet for 2025. For den den jevne student er det i følge Norsk Studentorganisasjon lite å glede seg over.

– Landets studenter er provosert over regjeringens foreslåtte statsbudsjett. Vi hadde forventet en skikkelig satsning på oss studenter, ikke enda et brudd med gratisprinsippet, sier Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

Endringen Hovdenak referer til er at regjeringen foreslår at institusjonene kan kreve egenbetaling dersom du velger å ta opp eksamener som allerede er bestått. For å sikre at institusjonene gjennomfører forslaget kuttes bevilgningen til universiteter og høyskoler tilsvarende et anslag på økte inntekter fra egenbetalingen.  

UiB-rektor Margareth er også kritisk til forslaget.

– Dette er svært urettferdig og de allerede dårligst stilte studentene er i fare for å bli påvirket. 

Forsknings- og høyer utdanningsminister, Oddmund Hoel er derimot fornøyd med hvordan budsjettet ble for studentene og sier til Studvest:

– Vi har videreført økningen i utdanningsstøtten som ble innført i fjor. Videre har vi økt firkortgrensen betraktelig. Ellers har jo kollektivtransporten og tannhelsetjenester blitt billigere, sier han og legger til:

– Når vi snakker om studentøkonomi må vi huske å ikke bare se på inntektssiden. Å få ned utgiftene er vel så viktig. 

Økonomi

Studiestøtten økes med 2,9 prosent. Dette tilsvarer i gjennomsnitt cirka 400 kroner i måneden, eller 4399 kroner i året. Det totale studielånet per år vil da være på 156 089 kroner. 

I det endelige statsbudsjettet for 2024 endte studiestøtten med en økning på 10 prosent, eller 1254 kroner mer i måneden. Årets forslag til statsbudsjett byr ikke på noen økning, men justerer studiestøtten noe under forventet prisvekst. Regjeringens forventede prisvekst for 2025 er på 3 prosent.

Med utgangspunkt i NSOs studentbudsjett for 2024 går nå den gjennomsnittlige studenten 4750 kroner i minus hver måned.

Forrige uke kunne NRK melde at regjeringen vil bruke 515 millioner kroner på å øke frikortgrensen fra 70.000 kroner til 100.000 kroner i året. Dette ble bekreftet da budsjettet ble offentliggjort.

Strengere krav til gjennomføring

Regjeringen har lenge hatt som mål å få studentene raskere ut i arbeid. 

I samråd med byråkrater i finansdepartementet har regjeringen regnet ut at dersom samtlige studenter i snitt blir ferdig et halvt år tidligere enn de gjør i dag, vil antall sysselsatte øke med rundt 7 500 personer.

Foruten forslaget om eksamensavgift vil regjeringen gjøre endringer i Lånekassens stipendordning.

Gradskomponenten i Lånekassens stipendordning økes fra 15 prosent til 25 prosent. Videre foreslås det å redusere studiepoengomgjøringen fra 25 prosent til 15 prosent. Det betyr at du som student fremdeles får omgjort 40 prosent av basislånet til stipend, men en større andel av omgjøringen er avhengig av at du fullfører studiet.

Mindre penger til studentboliger

Studenter i boligkø ved semesterstart i august har vært et tilbakevendende problem ved de største studiestedene. I august i år ble det i Bergen satt rekord med 3400 studenter i kø til Sammen sine studentboliger. 

Nasjonalt er det i følge NSOs studentboligundersøkelse bare studentboliger til 14,94 prosent av studentene. Målet til NSO er en dekningsgrad på 20 prosent. Per i dag er man omtrent 14 000 studentboliger unna målet. 

I budsjettet for 2024 bevilget regjeringen 633,6 millioner kroner til bygging av nye studentboliger. Det ble videre gitt tilsagn på 1650 nye studentboliger.

I forslag til statsbudsjett for 2025 bevilges det 559,9 millioner kroner til bygging av nye studentboliger. Dette er 73,6 millioner kroner mindre enn i fjor. Derimot forventer regjeringen at tilskuddet vil øke igjen fra 2026.

I år som i fjor er styreleder i Sammen, Amaile Lunde, oppgitt over regjeringens studentbolig-budsjett og mener ønsket om 1650 nye studentboliger blir et luftslott når ikke tilskuddssatsen øker.

– Når tilskuddssatsen står stille på 28 prosent begrenser det våre muligheter til å bygge flere studentboliger og senke leieprisene.

Hoel på sin side mener studentboligutbygging er mer komplekst enn som så og at særlig arealmangel er en stor sinke.  

Mindre til velferd

Det endelige statsbudsjettet for 2024 endte med å gi studentskipnadenes velferdsarbeid 87, 3 millioner kroner. I år er bevilgningen på 90,9 millioner kroner. Justert for forventet prisvekst gir dette en reell nedgang på 2,12 prosent.

– Vi er avhengige av gode velferdsordninger ved siden av studiene, og når man ikke engang prisjusterer for forventet prisvekst, gjør det det vanskeligere for studentsamskipnadene å drive sitt velferdsarbeid, skriver NSO på sine nettsider.

Lunde deler NSOs bekymring og mener regjeringen bryter med egne løfter når de viderefører kuttet i velferdstilskuddet.

– Det gjør det utfordrende for oss å opprettholde og utvikle viktige studenttilbud. 

Håper på drahjelp fra SV

Regjeringen Støre mangler flertall og må derfor forhandle frem et revidert statsbudsjett med Stortinget. NSO-lederen håper igjen på drahjelp fra SV i forhandlingene. 

– Vi studenter er nok en gang nødt til å sette vår lit til Stortinget og budsjettpartner SV, med håp om at de rydder opp i regjeringens budsjettkaos.

Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson i SV, på sin side, tør foreløpig ikke å håpe på for mye, men deler NSO-lederens bekymring.

– Nå må vi få en ordentlig oversikt før vi kan ta fatt på arbeidet med å prioritere og se på hvilke gjennomslag vi kan få, sier hun og legger til:

– Dette budsjettet er langt på vei preget av pisker. Vi skulle gjerne sett flere gulrøtter. Når regjeringen strammer inn på lånekassens stipendordning og mener UH-sektoren bør ta betalt for konting av eksamen står vi i fare for å presse flere ut en gjennom. 

Griegakademiet blir fortsatt ikke prioritert

Musikkstudentene ved Griegakademiet har i årevis blitt lovet et nytt bygg. Nåværende bygg er preget av dårlig inneklima og studentene rapporterer om hodepine og kvalme.

I mai i år vedtok byrådet nye reguleringsplaner for det nye bygget som skal oppføres like ved Fakultetet for kunst på Møllendal. Der er prislappen satt til 908 millioner kroner. Med det har Universitetet i Bergen håpet at bygget kan stå klart til studiestart i august 2027. 

Det er imidlertid ikke bevilget penger til nytt bygg i forslag til statsbudsjett for 2025.

Da forslaget til statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem i fjor sa Margareth Hagen at selv nobelkomiteen prioriterer vestlandskulturen mer enn regjeringen. Dette var i forbindelse med at Jon Fosse fikk tildelt nobelprisen i litteratur uken før.

I år er Hagen fortsatt kritisk:

– Forholdene har ligget til rette i lang tid, så vi er naturligvis veldig frustrerte.

Oddmund Hoel forklarer den manglende bevilgningen med at det ikke var rom for prioritere det i år og understreker at ingen større byggeprosjekter i UH-sektoren er blitt tildelt penger. 

Mindre studiegjeld til yrkesaktive i distriktskommuner

Til slutt skal regjeringen også slette 25 000 kroner av studielånet per år til innbyggere i landets 189 minste kommuner. Den tidligere satsen for Finnmark og Nord-Troms vil også dobles fra 30.000 kroner til 60.000 kroner per år. Dette vil koste cirka 1,3 milliarder kroner.