Store forskjeller i andelen kvinnelige professorer ved Bergensinsitusjonene

I januar kunne forskerforbundet presentere nye tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DHB).

Rapporten viser at det nå er kjønnsbalanse i vitenskapelige og administrative stillinger innenfor akademia, men det finnes et unntak. To av tre professorer er fortsatt menn. 

Store forskjeller mellom HVL og NHH 

Rapporten viser store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Mens kvinneandelen blant professorer ved Høgskolen på Vestlandet ligger på 47,7 prosent, er tallet 30,5 prosent for Universitet i Bergen.

Aller størst er kjønnsforskjellene ved NHH, hvor bare 18 prosent av professorene er kvinner. 

– Andelen kvinnelige professorer på NHH er for lav. Jeg vil ikke spekulere for mye i hva som er årsaken til det, men det er jo lett å peke på at økonomi er et fagfelt som tradisjonelt sett har vært mannsdominert, sier fagpolitisk ansvarlig i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Oliver Wahlquist.

Wahlquist trekker fram at lav kvinneandel blant professorstillinger kan føre til et skjevt fokus i forskning og undervisning. 

Wahlquist synes det er synd at studenter ser færre kvinner i vitenskapelige stillinger, og slik har færre kvinnelige forbilder innen akademia.

Disipliner forklarer 

Kenneth Fjell er prorektor for forskning og utdanning ved NHH. Han mener tallene er beklagelige.

– Innenfor de økonomiske administrative fagene er det kjønnsforskjeller. Noen fag har relativt lavere andel kvinner enn andre disipliner. Direkte hvorfor det er sånn, vet jeg ikke, seier prorektoren.  

Til tross for at DHBs kartlegging viser at kvinner innehar 54 prosent av alle phd-stipendiater og 45,6 prosent av postdoktorale stillinger, så når bare rundt 30 prosent opp til prosessor-nivået.

– Det er en del debatt om hvorfor det er avskalling fra phd til professor. Vi har tiltak for å motivere dette. Blant annet gode fødselspermisjoner, understreker Fjell. 

Plukker folk som er lik seg selv

– Når et kjønn dominerer innenfor et felt så plukker en gjerne folk som er lik seg selv. Til å ta med på internasjonale konferanser og sitere i vitenskapelige publikasjoner, sier Ragnhild Murias som er styreleder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Murias er professor i sammenliknende politikk, og forsker til daglig på på kjønnets betydning i politikken.

Hun trekker fram at grupper som ikke tradisjonelt har hatt posisjonen det søkes på behøver å bevise at de er god nok. 

– Forsking viser at mannlige kandidater ikke trenger å bevise at de er kvalifisert for posisjonen i samme grad som kvinner. 

Hun viser til at kandidater med utypiske karakteristikker for stillingen, som kvinner eller mennesker med minoritetsbakgrunn, oftere får flere kritiske spørsmål og må bevise at de er skikket. 

Internasjonale, ikke norske

Murias understreker at selv om likestillingen har kommet langt i Norge så er professorers arbeidsmarked internasjonalt. 

– Når universitetene skal ansette må de være sikre på at en kvinnelig kandidat har like god sjanse til å publisere internasjonalt som en mannlig kandidat. 

På denne måten blir utdanningsinstitusjonene i Norge påvirket av holdninger om kjønn i internasjonal akademia ifølge professoren. 

Murias mener det viktigste tiltaket for å utjevne kjønnsforskjellene er sterkere formelle regelverk i ansettelsesprosessen. 

– Dersom ansettelsen er uformell, er det høyre sannsynligheten for at du må holde deg inne med de som er i posisjon. Da blir det vanskeligere å unngå selvseleksjon.