Store forskjeller i klageresultater

Farhan Omar (29) er masterstudent i anvendt matematikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Bergen. Tre ganger har han gått ned i karakter etter å ha klaget på eksamensresultat. Han etterspør bedre begrunnelser fra sensorene der man faktisk får vite hvilke oppgaver man svarte korrekt og galt på.

– Noen er greie, men noen er elendige. Vi må ha en standard for begrunnelser, ikke bare «du har forstått vindkraft godt, men ikke solenergi.»

Han tror begrunnelser og sensur ofte går for fort, uten at det gjøres skikkelig. Det kan føre til at studenter klager uten god grunn.

– Hvorfor skulle jeg klaget om jeg visste hva jeg gjorde feil?, spør Omar.

Prodekan for utdanning, Harald Walderhaug, erkjenner at det ikke er noen fastsatt standard for begrunnelser, og forteller at det er noe de vil se på.

– Det er kanskje noe vi burde bli flinkere på ved sensorveiledninger, at vi standardiserer mer hvordan man svarer. Det er lettere å gi utfyllende begrunnelser når det er få besvarelser enn mange, uten at det nødvendigvis burde være sånn, sier han.

Store forskjeller

Studvest har gått gjennom klagevedtakene på eksamensresultater ved Norges handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og UiB fra 2014 til 2017. Gjennomgangen viser at sjansen for å gå opp, ned, eller å bli stående varierer stort fra fakultet til fakultet.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det juridiske fakultet ved UiB skiller seg eksempelvis ut ved å ha en høy andel studenter som blir justert opp i karakter etter klage.

Det fakultetet der flest blir justert ned i karakter er Det psykologiske fakultet ved UiB. Her fikk 13 prosent av studentene dårligere resultat etter å ha klaget.

De nevnte fakulteter har store utslag i både opp- og nedgang, naturlig nok da de har høy andel endringer i karakterer. Derfor har Studvest også valgt å se på forskjellene blant de karakterene som faktisk blir endret.

Medisinstudenter har størst klagehell – MatNat på bunn

MatNat ved UiB er, sammen med Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap (FIN) ved HVL, det fakultetet der færrest går opp i karakter, men MatNat har en klart større andel studenter som går ned i karakter enn ingeniørstudentene ved høgskolen.

Walderhaug ved MatNat tror mye av grunnen til at resultatene ved fakultetet er som de er, har med den typen emner som finnes der.

– Vi driver mye med relativt målbare ting. Det vil for eksempel være mindre bruk av skjønn i vurderingen av en matematikkeksamen enn i emner ved flere andre fakulteter.

Walderhaug mener det er positivt for fakultetet at det er såpass jevn fordeling mellom de som går opp og ned.

– Det betyr at vi treffer ganske godt. Jeg ville vært mer bekymret om det var mange som gikk opp.

Blant MatNat-studentene som faktisk får en endring i karakter, går omtrent én av tre ned i karakter. Det er ingen fakulteter der like stor andel av endrede karakterer går ned.

Dette står stikk i strid med hva klagende studenter ved Det medisinske fakultet opplever, hvor færre enn én av seks eksamener ble justert ned.

Gard Aasmund Skulstad Johanson er leder i Medisinsk studentutvalg, og er forundret over tallene som Studvest presenterer.

– For mitt vedkommende blir det bare spekulasjoner, men tallene er interessante, sier Johanson

Han trekker fram at studentene ved fakultetet autoriseres med lisenser, som for eksempel tannleger og leger, og at det kan være årsaken til at mange i utgangspunktet får streng vurdering.

– Da er det i og for seg positivt om vi ikke har for snill sensur.

Det medisinske fakultet er også et av fakultetene der flest blir stående på samme karakter etter klage. Prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet, Steinar Hunskår, mener dette betyr at de stort sett gir riktig sensur.

– Det vil jo alltid kunne være variasjoner og ikke lett å skille mellom C og B eller vise versa. At 1 av 5 klager får medhold i bedre karakter er derfor innenfor det vi synes vi må akseptere.