Studentene må selv betale for ekstra studiestøtte

De siste årene har studiestøtten økt gradvis, og i forslaget til statsbudsjett for 2019 vil regjeringen øke nok en gang slik at studenter vil få støtte for 10 måneder og tre uker.

Men økningen i støtten har ikke skjedd uten at det har gått på bekostning av studentene. I en utregning Kunnskapsdepartementet har gjort, etter forespørsel fra SV, kommer det fram at den årlige innsparingen er 900 millioner kroner etter at de har kuttet i en rekke økonomiske støtteordninger for studenter.

Samtidig koster den økte studiestøtten 700 millioner kroner årlig.

– Regnestykket som regjeringen selv har foretatt viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentens bekostning, sier SVs Mona Fagerås til Khrono, som omtalte saken først.

• Les også: Neste år kan det blir dyrere buss og flere kontroller

Har økt renten

Endringene i studentordningene, som altså har frigjort 900 millioner kroner, er:

• Økt rente på studielånet (siden 2015).
• Utfasing av kvoteordningen, som var en støtteordning for studenter fra utviklingsland (siden 2016).
• Mindre fratrekk av studielånsrenten (siden 2017).
• Kutt i reisestipend i Norge og Norden (siden 2017).
• Endring av stipendordningen, slik at 15 prosent av lånet ikke vil bli omgjort til stipend før man har bestått graden (foreslått i statsbudsjettet for 2019)
• Rentefritak for deltidsstudenter (foreslått i statsbudsjettet for 2019).

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er fornøyd med økt studiestøtte, men er ikke fornøyd med at det går på bekostning av andre studentordninger.

– Det er ikke greit at det finansieres på denne måten. Det må være en reell prioritering av kunnskap. Når vi snakker om en reell satsing på høyere utdanning kan det ikke bare være omprioriteringer av ressurser, sier Mikalsen.

Han mener det viser at regjeringen gir med en hånd, men tar med den andre.

– Mange hensyn å ta

Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet forteller i en e-post gjennom kommunikasjonsrådgiver Martin Andersson at regjeringen har økt studiestøtten under hele perioden og dermed har bedret studentenes kjøpekraft.

– Økningene har gitt studentene mer å rutte med mens de studerer, og dermed gjort det mulig å i større grad konsentrere seg om studier på heltid, skriver hun.

På spørsmål om hvorfor de har kuttet i flere av ordningene, og hvorfor de ikke har kunnet økt studiestøtten uten å kutte i andre ordninger svarer Borsch i en sms via kommunikasjonsrådgiver  Simen Halvorsen:

– Noen ordninger har vært redusert, blant annet for å sørge for at flere studenter fullfører. Andre har økt, og for oss har det blant annet vært viktig å få på plass 11 måneder studiestøtte. Det er mange hensyn å ta i budsjettprosessen. Men det viktigste er at studentene i dag kommer vesentlig bedre ut, med 11 600 kroner mer enn de ville gjort uten våre satsinger.

• Les også: Så mange fikk klamydia etter fadderuken

– Støtten har aldri vært større

Borsch mener studenter i Norge har tilgang til en av verdens beste studiestøtteordninger, og påpeker at støtten til studentene aldri har vært større, selv om man tar hensyn til ordningene som er kuttet i.

– En stor del av innsparingene er knyttet til renteøkninger som har gjort det moderat dyrere å betale tilbake lånet. Omleggingen av konverteringsordningen vil heller ikke merkes på lommeboka før lånet skal betales tilbake. Dette gjelder i hovedsak på personer i jobb med grei økonomi, forteller Borsch.

Mikalsen i NSO mener likevel dette ikke er riktig måte å finansiere høyere studiestøtte på, og påpeker at det over lang tid har blitt jobbet for flere støtteordninger til studenter for å gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig.

– Foreldres lommebok skal ikke være avgjørende for om man kan ta utdanning eller ikke. Når man da ser listen over det som er kuttet handler det om at man ikke anerkjenner at studenter har ulike økonomiske forutsetninger, og at man bør bygge ned barrierene for å ta høyere utdanning. 

• Les også: UiB-ledelsen vil samle de beste studentene til eget «elitestudium»