– Studenter må lære å jobbe med endring

I forrige uke avhold UiB sin årlige SDG konferanse. Her var noen av de viktigste menneskene innen høyere utdanning i Norge samlet i Universitetsaulaen for å diskutere krisetider, klima og miljø, og hva universitetene må gjøre for å bidra i en grønn omstilling.

– Utdanning er som samfunnets immunforsvar, sier Jakob Grandin under konferansens siste paneldiskusjon fredag ettermiddag. Grandin er førsteamanuensis og forsker ved UiBs Senter for klima- og energiomstilling. I panelet med ham sitter to prorektorer for utdanning, henholdsvis fra Universitetet i Oslo (UiO), og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Bidra, men ikke ta beslutningene

Loven for universiteter og høyskoler forplikter Norges utdanningsinstitusjoner til å «bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling». Åse Gornitzka fra UiO mener at ordene «bidra til» er en viktig nyanse i formuleringen av loven.

– Universitetene skal være med i omstillingen, men universitetene er ikke politikere eller beslutningstakerne, sier hun.

Grandin støtter opp om dette og påpeker at universiteter heller ikke er de eneste kunnskapsleverandørene i Norge, og derfor er det ikke nødvendigvis de som skal bære den største byrden i omstillingen. Men, universitetenes grunnverdier gir dem likevel et spesielt etisk ansvar.

– Universitetene må tilrettelegge for at studenter skal kunne tenke «hvordan skal vi leve som engasjerte mennesker i denne verden?», sier Grandin.

Tverrfaglighet som bærekrafts-tiltak

Paneldeltakerne er enige om at sterke, tverrfaglige utdanningsprogram er en viktig del av svaret på spørsmålet Grandin stiller.

– Studenter må lære å jobbe med endring, sier Marit Reitan, som representerer NTNU. Gornitzka mener at dagens studenter er på god vei til dette allerede, da de er mindre interessert i «bås-tenkning» enn tidligere. Dagens studenter er mer nysgjerrige.

Studentenes nysgjerrighet er et godt utgangspunkt for tverrfaglige løsninger. Likevel peker både Reitan og Gornitzka på flere hindringer for slike studieprogram. 

Reitan sier hun allerede anser NTNU som tverrfaglig, men at studenter ved ulike fakulteter har svært ulike forutsetninger for faglig variasjon. Hun mener at studieprogrammene ved enkelte fakulteter ofte er satt sammen med for mange obligatoriske emner, og at dette blir et hinder for tverrfaglighet.

Likevel trekker hun også fram at alle masterstudenter ved NTNU må gjennom et emne som nettopp omhandler tverrfaglig samarbeid med studenter fra andre studieretninger.

Ved UiO mener Gornitzka at potensialet for tverrfaglighet er stort, da UiO er et såpass faglig bredt universitet. Tverrfaglige initiativ kan likevel gå i fellen av prøve å nå for bredt.

– I tverrfagligheten må vi passe på at det faglige grunnlaget holder seg sterkt. Vi kan ikke la studieprogrammene svekkes av at de prøver å romme for mye.

Universitetene må tilrettelegge for at studenter skal kunne tenke «hvordan skal vi leve som engasjerte mennesker i denne verden?».

Universitetene har ansvar

De tre paneldeltakerne virker likevel overbevist om at kompetanseutviklingen som tverrfaglige emner og studieprogram tilbyr, legger et godt grunnlag for både universiteters og dagens studenters evne til å bidra i en bærekraftig omstilling. Dette er et stort ansvar, mener de.

– Et universitet er kraftige saker. Vi kan endre hvordan en hel generasjon tenker, avslutter Gornitzka.