Studentvalget enkelt forklart 

Denne våren er det duket for nytt valg av Studentparlamentet og universitetsstyret. De nye kandidatene som stemmes fram skal representere UiBs studenter i styrer, råd og utvalg fra høsten av. I forbindelse med valget har Studvest intervjuet leder av Studentparlamentet og en av studentrepresentantene i universitetsstyret, for å få et innblikk i deres roller og valgprosessen av nye representanter. 

– Hvilken rolle har universitetsstyret?

Vi har snakket med Victor Rovira Botnevik (23) som for tiden sitter som representant i universitetsstyret.

– Universitetsstyret er UiB sitt øverste organ, men rollen vår er veldig overordnet. Vi jobber blant annet med økonomi, klima, eiendom og forvaltning av areal. Vi ønsker et universitet som ivaretar studentene, for eksempel ved å legge til rette for flere lesesaler og bedre eksamensordninger, svarer Botnevik. 

Han understreker at universitetsstyret ikke bare har ansvar for å representere studentenes interesser, men at de også skal forvalte universitetets interesser.

– Av og til er fordeler for studenter ikke nødvendigvis fordeler for universitetet. Vi skulle gjerne gjort om noen av de ansattes kontor til leseplasser, men vi må balansere studentenes interesser opp mot universitetets. Vi kan ikke bare ta hensyn til studentene, påpeker Botnevik. 

– Hvordan velges de nye representantene i universitetsstyret?

– Disse velges på direktevalg, som betyr at alle studenter på UiB kan stemme på den kandidaten de ønsker. Vi er de eneste studentene som er valgt på direktevalg på universitetet. Det er også ulikt fra andre universiteter i Norge, svarer Botnevik.

Valget av universitetsstyret foregår mellom 31. mars og 9. april, med siste frist for å stemme klokken 12. Studenter kan gi sin stemme på studvalg.no. 

– På nettsiden får man opp en liste over hvem du kan stemme på, og her prioriterer du kandidatene i rekkefølge. I motsetning til listevalg så stemmer du på enkeltpersoner, så det er egentlig veldig ukomplisert, forklarer Botnevik. 

Det er to studenter som skal velges inn i universitetsstyret i vår; en kvinne og en mann. Til tross for at mange stiller til valg i par, kan man kun stemme på én kandidat.

– Alle kandidatene får mulighet til å stå på forskjellige valgtorg hver dag. Da er det bare å dukke opp om man er i nærheten, sier Botnevik smilende.

– Hvilket ansvar har Studentparlamentet?

Vi har også tatt en prat med leder av Studentparlamentet, Tuva Brady Normanseth (22). Hun jobber fulltid i det som blir omtalt som «studentenes Storting».

– Vi er det øverste demokratiske organet på Universitetet i Bergen. Ansvaret vårt er å representere studentene i ulike organer på UiB. Studentparlamentet deltar blant annet i læringsmiljøutvalget og forskningsutvalget, men jobber også med politikere lokalt og nasjonalt. Vi bidrar med å forme studiehverdagen på UiB, svarer Normanseth. 

Hun understreker at representanter i Studentparlamentet har rollen som studentenes stemme. 

– Vi kommer med innspill i saker der universitetet mangler perspektiv på hvordan utfallet vil påvirke studentene. Dette innebærer innflytelse på utdanningskvaliteten, både når det gjelder det fysiske og digitale læringsmiljøet, forklarer Normanseth.

Normanseth fremhever at et av de største gjennomslagene til Studentparlamentet har vært plassering av sanitære produkter på campus. 

– Hvordan velges de nye representantene i Studentparlamentet?

Valg av Studentparlamentet skiller seg fra direktevalget av universitetsstyret. Normanseth forklarer at nye kandidater velges gjennom listevalg. 

– Hvem som helst kan danne en liste, så lenge man er minst fem personer. Listene lager egne valgprogrammer på studentpolitiske saker som de ønsker å prioritere i parlamentet. Man stemmer på kandidatene hos studvalg.no, og her blir det også oppdatert informasjon om de ulike listene fortløpende. 

31. mars braker det løs med valg av 24 nye kandidater i Studentparlamentet. Normanseth påpeker at valgoppslutningen har sunket etter korona, og oppfordrer derfor flere studenter til å bruke sin stemme. 

– Det å ikke stemme er det samme som å gi en stemme til de man liker minst. Ved å stemme er man med på å bestemme hvem som skal representere studentene i møte med beslutningstakere, noe som påvirker hvilke saker som vil prioriteres.

Normanseth mener det er viktig at studenter deltar i demokratiet. Botnevik peker videre på at oppslutningen i valget har vært usedvanlig lav de siste årene. 

– Ved å stemme bidrar man også med å videreføre ambisjonene om å bli et mer representert og likestilt universitet. Hvis vi studenter ikke har selvrespekten til å bruke stemmen vår og makten vi får tildelt, hva holder vi på med da?