Studiebarometeret: – Studenter har ikke råd til å studere

Studiebarometeret er en årlig undersøkelse som sendes ut til 70 000 studenter nasjonalt. Her vurderer andre- og femteårsstudenter ulike aspekter av studiekvaliteten, for eksempel undervisning, vurderingsformer og fysisk læringsmiljø. 

Positiv trend

Hovedfunnene i fjorårets barometer ble presentert av Ole-Jacob Skodvin (NOKUT) i storsalen på Universitetet i Bergen. Skodvin fortalte stolt at svarprosenten blant studenter ligger på 37 prosent. 

Han trekker frem at de har funnet like resultater som i 2023, med unntak av noen små endringer. En av de positive trendene er tilfredshet på tilbakemelding og veiledning på utdanningsinstitusjonene i Norge. Han nevner at de mest fornøyde studentene er de fra religion, arkeologi, fysikk- og filosofistudier. 

Studenter bruker mindre tid på studier 

Studiebarometeret viser at studenter jobber mindre med skolearbeid nå enn de gjorde tidligere. Lederen for Norsk studentorganisasjon (NSO) er bekymret for påvirkningen dette har på utdanningskvaliteten til norske studenter.

– Vi har ikke råd til å studere like mye som vi gjorde før. Når vi blir avhengig av et økonomisk støtteapparat for å lykkes, blir det et spørsmål om hvem som har tilgang på høyere utdanning i Norge, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i NSO. 

Hovdenak mener at regjeringen må øke studiestøtten enda mer, til tross for at den har økt ti prosent to år på rad. Ny forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Gjerløw Aasland hevder at jobben med å øke studiefinansiering ikke er ferdig. 

– Hvis det er slik at studenter ikke har nok tid til å studere, så må dette tas på alvor. Det er klart at studiestøtten må økes når prisene fortsetter å øke. Derfor har denne regjeringen økt støtten med 40 500 kr siden vi tiltrådte, forteller Aasland. 

Hun mener at det ikke bare er studiefinansiering som påvirker studenters tidsbruk, men at det er tendenser som tyder på at alle, ikke bare studenter, har fått dårligere evne til å konsentrere seg. 

Enorm økning i kunstig intelligens 

Det nye Studiebarometeret viser en økning i bruk av kunstig intelligens fra 12 prosent i 2023 til 25 prosent i 2024. Dessuten får 48 prosent av norske studenter ingen opplæring i KI. 

– Kunstig intelligens uten opplæring er som å kjøre bil uten førerkort. Et tydelig rammeverk for KI er nødvendig, kommenterer Hovdenak.

Utdanningsministeren poengterer at KI har kommet for å bli, og at vi derfor må lære hvordan vi skal bruke den. 

– Det blir viktig med veiledning i bruk av kunstig intelligens blant studenter. Dette ansvaret ligger ikke bare på institusjonene, men det er også et politisk ansvar, forteller Aasland. 

Ministeren understreker at regjeringen ønsker å etablere et eget KI-ekspertutvalg, som skal danne KI-kjøreregler for hvordan man kan bruke teknologien best mulig i høyere utdanning.

UiBs studenter er svært tilfredse 

I 2024 svarte 42 prosent av UiBs studenter på Studiebarometeret. Studentene gir en gjennomsnittlig score på 4 av 5 på den generelle tilfredsheten med deres studieprogram. Rektor ved UiB, Margareth Hagen, forteller at hun er fornøyd med resultatene. 

– Det gleder alltid en rektor å høre at universitetet gjør det bra. På samme tid så har UiB fortsatt forbedringspotensial. Resultatet om kunstig intelligens viser at vi har mye arbeid å gjøre framover, sammen med studentene. I stedet for å fokusere på hva som er juks og hva som er lov, så må vi se på mulighetene kunstig intelligens gir for høyere utdanning, utdyper Hagen.

Utdanningsminister Aasland har selv vært student ved Universitetet i Bergen, og trekker frem at studiekvaliteten hadde mye å gå på for 25 år siden.

– Det har skjedd mye med utdanningskvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner de siste årene. Det er gøy å være tilbake i et fagfelt som jeg har stor kjærlighet for. Vi fikk beskjed av statsministeren om å hoppe på i fart, så det vil jeg gjøre, sier Aasland engasjert.