Tid for mer fysisk undervisning på UiB: Studentparlamentet etterlyser større forutsigbarhet

Norges Handelshøyskole (NHH) sin nylige endring av forelesningspraksis ble ikke tatt godt imot av økonomistudentene i Sandviken. De reagerer på at ikke alle forelesninger lenger blir tatt opp og lagret.

Heller ikke ved Universitetet i Bergen (UiB) skal alle forelesninger tas opp.

Under pandemien praktiserte UiB hybridundervisning: Som student kunne nesten all undervisning følges både fysisk og digitalt.

Nå reagerer lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Aksel Haukom, på at ledelsen ved UiB ikke ønsker å lage generelle retningslinjer for hele universitet når det kommer til om forelesninger skal strømmes eller ikke.

Han mener dette vil skape mer forutsigbarhet for studentene.

Ta campus tilbake?

UiB har fremdeles noe hybridundervisning, og noen emner har også fortsatt digitale forelesninger. Men alle emner er ikke lenger nødt til å tilby dette, slik som under pandemien.

– Vi skjønner at folk er lei av det digitale tilbudet. Men det at vi har et digitalt og fysisk tilbud, er en styrke så flest mulig kommer gjennom utdanningen sin, mener Haukom.

Underskriftskampanjen «Ja til digital/publisering/strømming av undervisning på UiB» har mandag 5. september 360 underskrifter. Studentene på NHH har også en tilsvarende kampanje, som har over 600 signaturer. To Instagram-kontoer fra studentmiljøene står bak disse.

Haukom peker på funksjonsnedsettelse og det å ta flere emner på en gang som grunner til å ikke alltid kunne møtte opp fysisk, i tillegg til deltidsjobber, som Johansen ved NHH.

Han mener det hybride undervisningstilbudet har «fungert veldig godt», også før pandemien.

– Hva med «å ta campus tilbake»?

– Vi mistet campus under pandemien, og hadde ikke muligheten til å definere hverdagen vår. Det vi ønsker nå er at studentene selv skal være ansvarlige for sin utdanning og egne muligheter, sier Haukom.

Prorektor for utdanning ved UiB, Pinar Heggernes, forklarer at det er fagmiljøene som bestemmer dette ut ifra fagenes egenart.

– Noen fagmiljø har egne retningslinjer, mens i det generelle er det opp til underviseren å legge opp det beste opplegget for sin undervisning.

Det er, med andre ord, opp til foreleseren selv å bestemme om det skal legges til rette for hybrid undervisning, eller ikke.

På spørsmål om hvorfor UiB ikke ønsker generelle retningslinjer, svarer Heggernes at det ikke vil være riktig å ha de samme retningslinjene for en stor bredde av ulike fag.

– Hvordan det skal undervises i musikk, medisin og historie er veldig ulikt. Det er derfor det er viktig at fagmiljøene bestemmer hva som gir best læring for studentene i sine fagområder, sier Heggernes.

Prorektoren peker på at «studentaktive og dialogbaserte undervisningsformer» ikke egner seg for streaming, og at underviserne erfarer at studentenes deltakelse ofte kan hemmes av strømming og opptak.

Hun presiserer samtidig at studenter med funksjonsnedsettelser eller sykdommer kan søke om tilrettelegging og få «skreddersydd et opplegg som passer deres behov».

Ser begge sider

Sosiologstudent Selma DaLuz går andre året på bachelor, og synes opptak av undervisning både har positive og negative sider. Hun begynte å studere under pandemien, da det fremdeles var flere smittevernrestriksjoner.

– Jeg tenker det er greit at det blir tatt opp med tanke på at ting kan skje, og at man kan bli syk. Da er det ingen sjans for å få sett forelesninger, sier hun.

DaLuz merker på den andre siden at det er mye mer oppmøte i de fysiske forelesningene nå, når de ikke tas opp og lagres digitalt.

– Det kan nok være lett for mange å bli igjen i sengen når man kan se forelesningen når og hvor som helst:

Hun peker samtidig på at det å ta opp forelesningen og ha den liggende tilgjengelig i 24 timer fungerte godt de gangene man ikke hadde mulighet til å dukke opp til en forelesning.

Har du tips eller innspill om undervisningssituasjonen på ditt studiested i Bergen? Ta kontakt på nyhetsredaktor@studvest.no.