– Tror ikke det er feil å påstå at dette i praksis et elitestudium

Forskning fra Universitetet i Bergen (UiB) peker på at en tydelig sammenheng mellom foreldres sosioøkonomiske bakgrunn og studenters utdanningsvalg. Studien, som er gjennomført av Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud, viser også at enkelte studieprogram har blitt mer elitepregede.

Siviløkonomistudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH) og mastergradsprogrammet i rettsvitenskap ved UiB er blant elite-studiene forskerne viser til.

Studvest har derfor tatt en prat med studenter fra NHH og masterstudenter ved Det juridisk fakultet på UiB for å høre hva de tenker om funnene.

– Foreldrebakgrunn har noe å si

I kantinen i jussbygget sitter Leila Dayana Hadjaeva (22) og Vilde Prestnes Fiskerstrand (22).

Hadjaeva fullfører til sommeren sin mastergrad i rettsvitenskap ved UiB, mens Fiskerstrand har tatt permisjon fra det samme studiet for å studere kinesisk ved UiB.

De mener deres foreldres bakgrunn har påvirket deres utdanningsvalg, og at de hjemmefra har blitt påminnet fordelene ved høyere utdanning gjennom oppveksten.

– Jeg føler at mine foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har noe å si, selv om det kanskje ikke er en avgjørende faktor for mine valg. De kom hit fra Tsjetsjenia, og måtte starte på nytt. Jeg tror det har bidratt til at de verdsetter høyere utdanning, og det gode slikt fører med seg, forteller Hadjaeva. 

Selv har hun foreldre som er utdannet jordmor og lærer. 

Fiskerstrand tror foreldrene har påvirket henne i stor grad, spesielt faren, som er utdannet kjemiingeniør.

– Pappa har nok påvirket meg mest og støttet meg ekstra når jeg har sagt at jeg ønsker å bli advokat, forteller Fiskerstrand og utdyper:  

– Da jeg var liten ønsket jeg å bli prinsesse. Da kunne han heller si: «Hva med å bli president, da? Du burde jo komme deg inn på Stortinget!», sier hun og ler.

– Men, jeg har aldri kjent på press hjemmefra, og både han og mamma hadde nok vært fornøyde uansett.

Studentene slår fast at deres utdanningsvalg til syvende og sist er basert på egne interesser, til tross for påvirkning hjemmefra.

• Fikk du med deg denne? Studentene om fordommene på studiestedet

Lønn er en faktor

For jusstudentene var også forventet lønn etter endt studie en årsak til deres utdanningsvalg.

– Pappa har tjent over snittet, noe som har åpnet øynene mine for sikkerheten og fordelen høy lønn bringer med seg. Penger er fint å ha, men jeg hadde nok vært lykkelig uansett, tror Fiskerstrand.

– Jeg vil gjerne ha en komfortabel lønn, og sikkerheten den bringer med seg. Jeg kan ikke se for meg å ha det helt supert med dårlig økonomi, forteller Hadjaeva.

– Jeg kjenner ingen som hadde blitt trist over å vinne i lotteriet, sier Fiskerstrand og ler.

Elite-utdanning

Med utgangspunkt i egen forskning, mener forskerne Hovden og Gripsrud at masterprogrammet i rettsvitenskap har blitt mer elitepreget de siste årene. De to studentene kjenner seg igjen i funnene.

– Jeg føler at mange på studiet enten er veldig skoleflinke eller har god økonomi. Jeg har aldri møtt så mange folk med foreldre med høy utdanning på ett sted som her, og opplever at den gruppen er overrepresentert blant studentene her, sier Fiskerstrand.

54 prosent av studentene på jussen har foreldre med masterutdanning, viser funnene.

– Jeg tror ikke det er feil å påstå at dette i praksis er et et elitestudium. Det er nok ekstra mange jusstudenter som har en fordelaktig bakgrunn, mener Hadjaeva.

Videre forteller de at miljøet på fakultetet kan være ganske ensartet.

– Du behøver ikke være en bestemt type for å komme inn her, men jeg har for eksempel aldri sett noen med lilla hår på fakultetet, sier Fiskerstrand og understreker:

– Men hårfargen har jo ikke noe å si for hvor god advokat en kan bli.

– Jeg tror mange som observerer miljøet fra utsiden har inntrykk av at det eksisterer en stereotypi for jusstudenter, forteller Hadjaeva.

Fiskerstrand er enig og legger til at nå som hun studerer ved Det humanistiske fakultet ved UiB, har hun for første gang sett studenter som røyker i pausene.

– Det ser man aldri på Dragefjellet, slår hun fast.

Les også: – Studenter med mindre foreldreressurser er i praksis utestengt fra eliteutdanningene

Valgte selvstendig

Isak Aasland (21) og Jakob Einarsen (19) studerer økonomi og administrasjon ved NHH.

De opplever ikke at deres foreldres bakgrunn har påvirket deres studievalget i noen stor grad.

I følge forskningen fra Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud kommer 41 prosent av studentene ved NHH fra hjem som har over 1,5 millioner i bruttoinntekt.

– Jeg føler at jeg valgte å studere for å bli siviløkonom basert på egne interesser, og har egentlig aldri følt på noe press hjemmefra, forteller Aasland.

Selv er moren hans lærer og faren flygeleder, sier han videre.

– Valget mitt om å studere på NHH var selvstendig. Mamma har høyere utdanning, men jeg tror ikke det har noen sammenheng med utdanningsvalget mitt, sier Einarsen og legger til:

– Jeg har brødre som tar høyere utdanning og brødre som ikke gjør det.

– Kanskje den beste økonomiutdanningen i Norge

NHH er blant «eliteskolene» Hovden peker på i sin forskning. 

Aasland sier han ikke kjenner seg igjen i at NHH er forbeholdt «eliten» i befolkningen, og er veldig fornøyd med nivået på skolen. 

– Jeg er fornøyd med læringsmiljøet og synes NHH er en god skole, sier Aasland.

Einarsen har bare studert ved skolen i noen måneder, men har allerede inntrykk av at den er av god kvalitet.

– Økonomiutdanningen ved NHH regnes jo som Norges beste, forteller han.

Studvest retter: I en tidligere versjon av denne saken ble det i en graf oppgitt at 42 prosent av studentene på NHH har en far som tjener over 1,5 millioner kroner i bruttoinntekt i året. Det er feil. Riktig er at 35 prosent av studentene på NHH har en far som tjener over 1,2 millioner kroner i bruttoinntekt i året. Grafen er nå endret til å vise prosentdelen studenter ved NHH som kommer fra hjem med over 1,5 millioner i bruttoinntekt. Rettelsen ble gjort 9. september 2022, klokken 19:13.

• Les også: Studenter med mindre foreldreressurser er i praksis utestengt fra eliteutdanningene
• Les også: Håper å se mer konkurranse i fremtiden