UiB valgte å ikke lytte til studentene

Studentparlamentet har over lengre tid kjempet før bøtelegging av forsinket sensur, og både rektor og begge studentrepresentantene i universitetsstyret stemte for. Likevel ble forslaget nedstemt seks mot fem på styremøtet ved Universitetet i Bergen (UiB) torsdag.

– Veldig skuffende, uttalte studentrepresentant i styret, Sausan Hussein, til På Høyden, som først omtalte saken.

Forslaget gikk ut på at fakultetene skulle betale bøter dersom de bryter Universitets- og høyskoleloven (UHL), paragraf 3-9 om eksamen og sensur, som sier at: «(4) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.»

Boten ville vært på på 20 kroner per rammet student per eksamen per dag, fra og med den 4. arbeidsdagen etter sensurfristen. Boten, som skulle ha øvre grense på 200 000 kroner, ville blitt betalt inn fra fakultetene det måtte gjelde.

• Les også: Èn av fire medisinstudenter fikk eksamen tilbake for sent

Fryktet kostnadene

Leder i Studentparlamentet, Nikolai Klæboe, finner det uforståelig at man ikke en gang er villig til å teste ut ordningen. Tanken var å prøve den ut fram til utgangen av 2021.

– Alt vi har av lignende eksempler har vist seg å minske andelen forsinkede sensurer betraktelig, sier han og sikter til for eksempel NTNU, der antall eksamener med forsinket sensur gikk fra 18 prosent til 1,5 prosent på to år. 

Dette ble også trukket fram på styremøtet, som ble streamet direkte av På Høyden. 

Et av hovedargumentene mot å innføre bøter var økte administrative kostnader, noe blant annet Bjørn K. Haugland argumenterte sterkt for. Han viste til at de like før hadde snakket om hvordan de skulle avbyråkratisere og effektivisere universitetet.

– I mitt hode skal vi nå lage et system i systemet som så skal evalueres. Fundamentalt er det ledelse som ikke fungerer. Her er det jo klokkeklare krav. Jeg tror ikke det er like klokkeklart hvor ansvaret sitter. Hvis det ikke er klokkeklart, må det bli klokkeklart, sa Haugland på møtet.

Han stilte seg kritisk til å innføre et system der penger skal flyttes rundt innad i universitetet, fremfor å ta problemet ved roten. Han var også redd for at det kunne åpne for å ty til samme løsning på andre områder der ting ikke fungerer.

– Resultatet er at vi får et mindre effektivt system og ledere som i større grad kan gjemme seg bak de ansvarsområdene de har, sa Haugland videre.

• Les også: HVL brøt løven 3 857 ganger

Klare for omkamp

Klæboe mener at argumentene om administrative kostnader er lagt på feil premisser.

– Man diskuterer det som om det er en selvfølge at man skal bryte loven. Det vi vil oppnå er at ingen skal få en eneste bot, sier han.

Han synes det er utrolig at man ikke skal gjøre det som kreves for å følge loven på grunn av kostnader.

– Det å følge loven koster penger, slår Klæboe fast.

Til tross for nederlaget i denne runden, mener Klæboe at det faktum at rektoratet stemte for bøtelegging tyder på at studentene blir hørt av ledelsen.

– Og da må vi bare fortsette å stå på. Denne saken er på ingen måte ferdig. Vi har stått opp i årevis og vil fortsette med det i årene som kommer.

• Les også: Studentene Solveig og Ruth produserer radio i fengsel