UiBs klimautslipp øker

Torsdag 24. oktober møttes universitetsstyret til styremøte. Der stod blant annet UiBs Klimaregnskap 2023 agendaen. Økonomidirektør Per Arne Foshaug åpnet segmentet med å si «vi er litt på vei, men vi har en lang vei å gå».

Fjorårets regnskap viser at UiB er «litt på vei» i feil retning. Det samlede klimafotavtrykket til UiB har nemlig økt med 4,5 prosent fra 2022 til 2023. 

UiBs største klimautslipp kommer fra reiser, bygninger og innkjøp av varer og tjenester. Utslipp fra reiseaktiviteten, både for ansatte og utvekslingsstudenter, har returnert til samme nivå som før pandemien. 

Fortsatt i startfasen

Halvveis mot 2030-fristen og seks år etter at klimamålene ble vedtatt, diskuterer styret om alle målene de har satt seg er ønskelige. Eksternt styremedlem Morten E. Iversen foreslår at målet om å kutte på reiser bør fjernes. Han begrunner dette kan virke imot sin hensikt. Reiser står i dag for 20 prosent av de totale utslippene. 

Styremedlem Steinar Vagstad tar til ordet for at universitetet bør lene seg mer på EUs klimakvotesystem, enn hva de nå gjør. 

Gitt at UiB kutter i samme hastighet som de siste seks årene, vil de ha kuttet 14,3 prosent av det totale utslippet. Det er vesentlig mindre enn målet på 89 prosent. Med nåværende kvotepriser vil den årlige kostnaden komme på 32,6 millioner kroner. Kvoteprisene er forventet å stige i de kommende årene, så den endelige kostnaden vil trolig bli høyere.  

– Dette er en veldig gammel diskusjon

Håvard Haarstad, professor og senterleder for CET (Senter for klima og energiomstilling) skulle ønske UiB endret måten man diskuterer klimautslipp på ved å fokusere på reelle løsninger.

– Etter pandemien har diskusjonen ligget stille. Vi har forsøkt å komme med innspill i denne debatten i flere år. Med retningslinjer, forslag, inspirasjon og motivasjon til hvordan vi kan ha en forskning som er god og internasjonal, men likevel begrense reising så mye som mulig. 

Haarstad mener man må tenke nytt rundt klimautslipp fra reising. CET har presentert en tilnærming kalt «Carbon Management Plan». Dette innebærer at forskere utarbeider en plan og vurderer klimagassutslippene like nøye som for eksempel databehandlingen i et forskningsprosjekt.

– Det må en kulturendring til

Ifølge Harrstad handler det om å tenke langsiktig helt fra starten av et prosjekt. 

– Kan møter tas digitalt? Kan vi kombinere en konferansereise med et prosjektmøte? Initiativet er unikt i forskningssammenheng, og selv om det ikke er testet fullt ut enda, mener jeg at klimautslipp bør behandles like seriøst som økonomiske budsjetter i forskningen, sier han og legger til:

– Det må en kulturendring til, og den bør komme fra sentralt i organisasjonen. Selv om det finnes motstand mot dette, vet jeg at mange får dårlig samvittighet og ønsker å handle mer klimavennlig.

– Hva kan en kulturendring være?

– Det er en kulturendring å kunne ta opp utslipp som et naturlig tema når vi planlegger forskning og hverdagene våre. «Er det verdt de CO2-utslippene det medfører?».

Styrestudent kritisk

Styrestudent Victor Botnevik er kritisk til det han mener er en manglende satsing. Han poengterer at det er en selvmotsigelse at et universitet med stor satsning på klimaforskning ikke gjør mer for å kutte utslipp. Om det ikke tas større grep er han redd det kan gå utover rekrutteringen.

– Dersom vi fokuserer for lite på egne utslipp, tror jeg vi tape potensielle studenter og ansatte. Hvorfor skal en klimaengasjert student eller klimaforsker begynne på UiB dersom andre universiteter tar klimaarbeidet mer på alvor?

Botnevik mener videre at det administrative arbeidet og det vitenskaplige arbeidet som gjøres innen klima er svært seksjonert. Han argumenterer for at de bør henge mer sammen. 

– Det er vanskelig å se for seg at vi vil fortsette å være blant Europas fremste universiteter på klimaforskning, dersom vi ikke også er blant de grønneste.

Målene kan bli forsinket

Viserektor Benedicte Carlsen sier at situasjonen er bedre enn Klimaregnskapet 2023 antyder, og peker på UiBs viktige rolle innen klimaforskning. Hun mener at UiB ikke kan kutte reiser med 10 prosent hvert år dersom universitetet skal beholde sin internasjonale posisjon innen klimaforskning, og henviser til målene satt i 2018. 

Carlsen påpeker at norske universiteter møter felles utfordringer, blant annet med manglende muligheter for bestilling av utenlandske togreiser ved nåværende reisebyrå. Selv om universitetet har retningslinjer som tillater prioritering av klimavennlige alternativer fremfor de billigste, erkjenner Carlsen at det er krevende å kartlegge klimaavtrykket fra alle innkjøp.

Prioriterte byggeprosjekter som nytt Griegakademi, oppgradering av realfagsbygget og nytt HF-bygg vil medføre betydelige utslipp. Carlsen argumenterer for at den langsiktige gevinsten fra mer energieffektive bygg må tas med i beregningen. Hun legger til at ansatte i tillegg bør forberede seg på redusert kontorareal, eventuelt delte kontorløsninger. 

På spørsmål om dette representerer en form for tvang, i motsetning til den mer frivillige reisepolitikken, svarer Carlsen at dette faller inn under arbeidsgivers styringsrett. 

– Hvilke signaler tror du det vil sende dersom styret letter på klimamålene?

– Personlig mener jeg det er lurt å sette realistiske mål. Det er vanskelig å vite om man mister momentum dersom man slakker på målene, eller om man mister tillitt om man holder mål urealistisk høye. Selv om neste styremøte blir avgjørende, er store kjøp av klimakvoter trolig uaktuelt siden universitetets midler er øremerket undervisning og forskning. Målene kan bli forsinket, men det er ikke håpløst.