Unødige brannutrykninger koster 1,5 millioner i året for Sammen

Sammen opplyser om at studentboligene i Bergen opplever omtrent 120 brannutrykninger i året. Majoriteten av dem utløses ved matlagning.

STORT PROBLEM: Brannen i Møllendal har belyst et stort holdningsproblem blant beboere i studentboligene hos Sammen, når brannalarmen går er det ikke sikkert alle beboerne går ut.
Publisert

De siste årene har studentskipnaden Sammen hatt over en million kroner i utgifter på unødige brannalarmer i studentboligene deres. I 2023 var utgiftene opp mot 1,5 millioner kroner. 

Amalie Lunde er styreleder i Sammen og forklarer at i forhold til antall boliger, så har antall alarmer blitt redusert de siste årene. 

Penger brukt på utrykning

2020: 1 199 410,- 

2021: 1 166 025,-

2022: 1 310 390

2023: 1 499 174,-

2024 (t.o.m. mars): 277 625,-

Kilde: Sammen

– Kostnaden for hver unødige alarm har derimot økt betraktelig de siste 4-5 årene, noe som fører til de økte utgiftene, opplyser Lunde.

Hun forteller videre at det varierer om de dekker unødige brannalarmer utløst av beboerne.

– Vi har ingen rutiner for hvor mange alarmer vi dekker per student. Praksisen er at dersom vedkommende har prøvd å avstille eller gjort noen tiltak for å unngå en falsk alarm så fakturerer vi ikke.

Hovedårsaken skyldes matlaging

Trine Sivertsen Sommerlade er kommunikasjonsleder i Bergen Brannvesen. Hun forteller at de bruker store ressurser på å sende mannskapene på oppdrag knyttet til automatiske brannalarmer, slik de som er installert i Sammen sine studentboliger. Det koster både tid og ressurser. 

– Unødige automatalarmer utgjør en altfor stor andel av våre utrykninger. Dette svekker beredskapen vår og byr på utfordringer dersom det skulle skje andre samtidige hendelser hvor det virkelig er bruk for oss, forteller Sommerlade. 

ØSNKER ENDRING: Sommerlade ønsker å se en holdningsendring blant bebeoere i studentboligene.

Dette har vært et problem så lenge det har vært studentboliger med automatisk brannalarmsystem. Hovedårsaken til de mange unødige alarmene er matlaging, og hele 70 prosent av de utløste brannalarmene knyttes til dette. 

– Det som har bekymret oss er at brannalarmene går så ofte at beboerne ikke respekterer dem. Mange tenker at det kun er en unødig alarm, og går derfor ikke ut, forteller Sommerlade. 

Brannvesenet ser likevel forbedringer, og trekker frem Fantoft som et godt eksempel.

– Der har de brannkurs for beboerne, byggene er rehabilitert og det er forbedret plassering av sensorene. Vi opplever at Sammen er veldig opptatt av å gjøre dette riktig og vi har tett dialog med dem, meddeler hun. 

Sommerlade påpeker at det er veldig viktig at alle tar alarmene på alvor.

– Vi ønsker at studentene gjør det de kan for å unngå å løse ut brannalarmen ved et uhell, og at de alltid går ut dersom alarmen går. Skulle du likevel være uheldig, er det riktig å ringe brannvesenet på 110 med en gang for å informere om at det ikke brenner.

Vilde Røgeberg vil at fleire skal ta brannalarmen med seriøst enn i dag.

– Jeg tror mange er litt late

Vilde Røgeberg (21) studerer teatervitenskap ved Universitetet i Bergen og bor i Grønneviksøren studentboliger. Hun bekrefter at flere av beboerne ikke respekterer brannalarmene.

– Mange blir bare stående i trappen eller etasjen sin. Ingen ønsker å gå flere etasjer ned for å stå ute, for deretter å gå hele veien opp igjen. Jeg tror mange er litt late der, sier hun. 

Bergen brannvesens statistikk opplyser om 14 unødige alarmer så langt i år fordelt på de to byggene i Grønneviksøren. Røgeberg har ikke opplevd så mange av dem, men var vitne til brannen i nabobygget i begynnelsen av april. 

– Det var ganske skummelt og da var jeg ganske redd, forteller hun. 

Jobber med nye tiltak

Per dags dato må nye innflyttere i studentboligene ta et brannkurs for å få tilgang til internett. 

– Brannkurset er det største og mest effektfulle tiltaket så langt, sier Amalie Lunde. 

VIL FORBEDRE: Lunde forteller at samskipnaden jobber kontinuerlig med å forbedre brannvernstiltakene i studentboligene.

Student Røgeberg er positiv til denne praksisen, men mener det er vanskelig å huske slik informasjon langt inn i fremtiden. 

– Å gjøre kursene mer regelmessige kan være lurt, sier hun.

Sammen vurderer flere tiltak for å øke brannsikkerheten, slik som gjennomføring av brannkurset for eksempel en gang i året. I tillegg tester de ut en timer på komfyrene på Grønneviksøren-boligene, som skal forhindre alarmer knyttet til forlatte komfyrer på felleskjøkkenet. Dette har allerede gitt positive resultater. 

– Målet med brannvernsarbeid er å hele tiden ha fokus på sikkerheten til beboerne våre, og vi arbeider kontinuerlig med å redusere antall falske alarmer. Vi håper at antallet kan ytterligere reduseres og at våre beboere kan få gjenvunnet respekt for alarmen, avslutter Lunde. 

Powered by Labrador CMS