Valgte Ukraina over sommerferie

I sommer reiste UiB-studenten Fabian ikke bare én, men to ganger til krigsrammede Ukraina.

ENGASJERT: Etter den første turen til Ukraina var det utenkelig for Fabian at han ikke skulle fortsette å bidra.
Publisert Sist oppdatert
FLYALARM:

Til vanlig studerer Fabian Romàn Moltzau (23) samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB). Sommerferien brukte han i år på å levere blant annet droner, klær og batterier til det ukrainske sivilforsvaret sammen med den humanitære organisasjonen Fritt Ukraina.

Den første turen fikk en dramatisk start. En halv time etter at de kom til hotellet i Ukraina våkner Fabian brått. 

– Halv fem gikk flyalarmen. Jeg tok på meg buksa så fort at jeg nærmest holdt den i hånda mens jeg løp i halvsøvne ned til resepsjonen. Der følte jeg meg litt dum, fordi vi var så få som hadde reagert.

Denne gangen var det ingen bombe.

– For ukrainerne er dette hverdagskost. Flyalarmer er så vanlige at man ikke legger så mye merke til det lenger.

Inspirert av familien

Ideen om å reise til Ukraina kom ikke av seg selv. Krigen har lenge dominert samtalene rundt middagsbordet hjemme hos Fabian. Med en stefar og en lillebror som lenge har snakket engasjert om sin egen deltagelse i organisasjonen Fritt Ukraina, tok det ikke lang tid før Fabian bestemte seg. Han ville også bidra. 

– Jeg er jo student, så da sier det seg selv at jeg ikke kan bidra med flere tusen kroner i måneden. Da var det lettere å bidra ved å reise ned fysisk og levere materialer.

Fritt Ukraina er en organisasjon som har kontakt med flere hjelpeorganisasjoner i Ukraina. Slik holder Fritt Ukraina seg oppdatert på etterspørselen som stadig er i endring, og formidler dette til donorer i Norge.

– I det siste har vi kjørt ned med mye droner, klær og Ecoflows, en type store ladebanker, som de trenger der nede. 

Sterke opplevelser

BERØRT: Konsekvensene av krigen gjør sterkt inntrykk på Fabian.

Det er tydelig at turene har gjort sterkt inntrykk på Fabian. Han forteller om et besøk på Field of Mars, en gravlund for falne soldater som vokser hver dag. 

– Tårene satt veldig lett. Det var flere begravede på min egen alder. Du får virkelig sett resultatet av krigen. 

– Snakket du med både soldater og sivile? Har du inntrykk av at det var noen forskjell i måten de oppfattet krigen på?

– Nei, ikke som jeg har lagt merke til. Alle jeg har pratet med, er veldig motiverte for et fritt Ukraina. 

Unge er mer skeptiske til Ukraina-støtte

Etter den første turen var det utenkelig for Fabian å ikke skulle være med å bidra videre. Som den yngste deltageren på turen skilte han seg ut. 

En undersøkelse fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt viser at unge er mer skeptiske til støtte til Ukraina enn befolkningen generelt. I aldersgruppen 18–29 år sier 64 prosent at de er positive til støtte til Ukraina, mot 77 prosent i befolkningen forøvrig. 

– Jeg vet ikke hvorfor unge er mer skeptiske, men de eldre har kanskje kjent på kroppen hvordan det har vært å leve i en tid hvor Sovjetunionen og Øst-Tyskland var et faktum. De føler mer på alvoret. 

I tillegg uttrykker Fabian bekymring for det unyanserte innholdet i sosiale medier. Han tror unge er spesielt mottakelige for ulike narrativer og feilinformasjon. Selv har han bitt seg merke i algoritmene som styrer plattformene. 

– Jeg har fått opp russisk propaganda. Propaganda, uansett hvilken side det kommer fra, kan være med å påvirke unge. Men jeg leser mye og er nøye med å sjekke opp informasjon før jeg gjør meg opp en mening. Hvis du er mindre engasjert og kun blir fôret med én side, så er det nok vanskeligere. 

 Engasjement nytter

– Bør studentene engasjere seg mer?

TAKKNEMLIGE: Bidraget ble godt tatt i mot av ukrainere.

– Ja. Hvorfor ikke? Det er ikke nødvendig å donere alt du eier og har. Eller bli med ned til Ukraina for den saks skyld. Det er også viktig å ta imot ukrainske flyktninger på en god måte. For eksempel kan man delta på språkkafeer.

Fabian er allikevel forsiktig med å legge for mye av ansvaret på hver enkelt. Han mener Norge som nasjon kan bidra mer enn de gjør i dag og kommenterer den store veksten i oljeinntekter siden Russlands invasjon i 2022.

– Mye av dette skyldes krigen i Ukraina. Jeg husker ikke de spesifikke tallene, men vi tjente vel omtrent 900 milliarder i 2023 og nesten 1500 milliarder i 2022. I 2023 gikk rundt 20 milliarder til Ukraina. Vi har tjent veldig godt på denne konflikten, så da synes jeg litt mer kan gå til å støtte ukrainere.

Til slutt kommer Fabian med en oppfordring.

– Jeg håper at andre, som kanskje føler seg handlingslammet, kan se at det finnes mange måter å hjelpe på. Dette er en viktig sak. Det er jo bare historien som gjentar seg, med Georgia og Tsjetsjenia, og nå Ukraina. Hva blir det neste? Og hva gjør vi når våre verdier trues?

Powered by Labrador CMS