– Vi har råd til å loke

Befolkningen her til lands blir stadig eldre og andelen yrkesaktive faller. Slik får vi økte utgifter til helse og omsorg, samtidig som vi blir færre til å ta regningen. Hva er løsningen på problemet? Det gjengse svaret; sammensatt. 

Ifølge regjeringens perspektivmelding er det i hvert fall viktig at dette blant annet bøtes på med minst 150 000 nye årsverk innen 2030. Hvor skal de få dem ifra? 

Noen av dem fra oss studenter. Tidligere i år uttalte Jonas Gahr Støre til Studvest at den største utfordringen studenter nå står ovenfor er at de bruker for lang tid på å fullføre studiene.

I samråd med byråkrater i finansbyrådet har regjeringen regnet ut at dersom samtlige studenter i snitt blir ferdig et halvt år tidligere enn de gjør i dag, vil antall sysselsatte øke med rundt 7 500 personer.

En annen gruppe som kan bidra med årsverk er unge utenfor jobb og utdanning. I følge nyere tall fra NAV står i dag 111 000 personer i gruppen 20-29 år nå utenfor jobb og utdanning. Av disse er halvparten trygdemottakere. 

– Denne utviklingen bekymrer oss i NAV, og det er noe vi og arbeidsgivere i Norge må jobbe hardt for å snu. Mer enn noen gang trenger vi arbeidskraften de unge kan tilby. Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sier Hans Christian Holte, direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ovenfor denne gruppen har det ikke skortet på det flere mener er moraliserende formaninger. Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, har bedt foreldrene ta i et tak for å få ungene sine i jobb. Mens Mímir Kristjánsson og Simen Velle har blitt enige om at unge rett og slett bør «skjerpe seg» og «slutte og loke».

Enkelte er imidlertid skeptiske til å korte ned veien fra skole til jobb. 

Loking med måte

– Vi har råd til å loke dersom vi tar oss råd til det. Å ikke alltid etterstrebe korteste vei fra skole til jobb har en egenverdi og den kan ikke måles i antall årsverk. Det er mye utdanning som skjer utenfor utdanningsinstitusjonene.

Det sier Are Bøe Pedersen, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen. Han er kritisk til regjeringens ønske om å få studenter raskere ut i jobb.

– Jeg ser selvfølgelig de samfunnsmessige argumentene for at ikke alle tar et såkalt “vokseår”. Men innskrenker vi mulighetene for det tror jeg vi på sikt sparer oss til fant i kunnskapssektoren. Vi må huske at utdanning også er danning. Det er ikke bare veien frem til ett yrke, sier han og legger til:

– Man kan tydelig se pengene vi sparer på å få folk raskere ut i jobb, men det er ikke like lett å se hva kostnaden for kommende generasjoner blir om mulighet for modningsår innskrenkes.

Pedersen er også kritisk til måten Kristjánsson og Velle taler om loking. I et debattinnlegg publisert i Khrono skriver han at unge gjerne blir bedre studenter av et modningsår. 

– Har aksepten for lok endret seg med tida?

– Ja, det tror jeg. Å bytte studieretning var helt uproblematisk før. Nå er det nok mer pes. Når enkelte i dag også tar til orde for at vi bør være nøyere med hva lånekassen gir ut penger til er vi på vei i feil retning.