Vil ha panteordning på pensumbøker: - Vi har ikke lov eller råd, mener Akademika

Høstsemesteret er i gang for nye og gamle studenter i Bergen. Det samme er den stadig tilbakevendende diskusjonen om prisene på pensumbøker.  I den forbindelse melder spørsmålet seg: Er det ikke på tide med en panteordning?

Samtidig melder Khrono at boksalget til Akademika falt med nesten ti prosent i fjor. I snitt kjøper en student nå 1,9 pensumbøker i semesteret, sammenlignet med tallet i 2016 som var 2,7. 

– De som begynte å studere i fjor, har jo knapt hatt en fysisk bok hele skoletiden, og det var det kullet som startet på videregående under pandemien. De er blitt digitale på en måte vi aldri har sett før sier Steine i et intervju med Khrono. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel er også bekymret for utviklingen og tror økonomi har mye av skylden for nedgangen. I et intervju med Khrono sier han:

— Noe må gjøres. Det vi allerede har vært tydelige på, er at vi må vurdere om ordningen med økonomisk støtte til lærebøker på norsk i høyere utdanning kan gjøres bedre og sterkere. Men her må vi nok inn med mange forskjellige tiltak, sier Hoel.

Vil ha panteordning

Ifølge listeleder i Venstrealliansen, Rasmus Tennø Loe, kan panteordning på pensumbøker være et slikt tiltak. 

– Vi synes at en panteordning på pensumbøker er en god idé som kan bidra til å redusere utgifter for studentene. Pensum er en ganske stor utgift hvert semester, og det er en utgift mange studenter synes er ganske kjip, sier Loe til Studvest.

– Bare en bok alene kan koste opp mot 1000 kroner, og hvis du skal ha 4-6 av de bøkene så blir det en ganske stor utgift til slutt. 

Loe peker videre på at pensumutgifter kommer på toppen av alt annet som er viktig til studiestart, hvor han foreslår en panteordning på pensumbøker som en løsning på dette problemet. 

På spørsmål om hvordan dette vil fungere i praksis oppgir Loe at planen ennå ikke er satt og begrunner det med at det ikke finnes lignende ordninger å hente inspirasjon fra. 

– Planen vil være at når man er ferdig med en bok, så kan man levere den inn igjen så får en annen student nytte av den neste år. Det er en måte å sikre gjenbruk av bøker på. 

Som student selv har Loe opplevd at pensumbøker som trykkes opp i nyere opplag har vært mye dyrere enn en brukt bok. Han understreker at han sjeldent har kjøpt de nyere opplagene og heller kjøpt brukte bøker som er eldre versjoner, uten særlige problemer.

– Pensumbøker er en investering

Sylvi Steine forteller til Studvest at de ofte opplever at studenter uttrykker frustrasjon over utgiften pensumbøker har rundt semesterstart. Samtidig understreker hun at nyere utgaver av pensumbøker kan være svært viktige for studenter. 

– Det viktigste med de nye utgavene av pensumbøker handler om innholdet. Hvis revisjonen består av nesten ingenting, så kan man jo stille spørsmål om hvorfor andre løsninger slik som et tilleggshefte ikke blir tatt i bruk, sier Steine til Studvest. 

– Men på andre områder kan revisjonen inneholde masse ny forskning, pedagogikken er ofte omskrevet og man har gjerne skiftet ut en del artikler.

Steine sier også til Studvest at et tips kan være å sjekke referanselisten i en ny utgave for å se hvor mange «nye» artikler det refereres til. Dette kan være en god pekepinn på hvor stor en revisjon kan være, særlig hvis det ikke er så stor forskjell mellom de ulike utgavene.

– Men som en generell regel, så velger jeg å påstå at veldig mange av de nye utgavene som kommer har veldig store revisjoner. Akademika ber alltid forlagene om å få oversikt over nyere utgaver, og konkret hva som er revidert, sier hun og fortsetter:

– Vi synes jo generelt at når man kommer med nye, store revisjoner, så bør det være tydelig både for studentene og alle at her snakker man om en vesentlig revisjon, sånn at man ikke blir lurt til å kjøpe feil utgave. 

På spørsmål om Akademika kunne ha vurdert å innføre en panteordning på pensumbøker, så viser Steine til Åndsverksloven og spesifiserer at panteordning som en utleieordning ikke er lov i Norge. 

– En slik utleieordning er stor i USA, men i Norge er det altså ikke lov.

Steine hevder deretter at mange antar at pensumbøker er en lukrativ business, men avkrefter dette. 

– Dersom en panteordning er en ordning hvor man får «pant» på innlevering av utgåtte utgaver når man kjøper den nye utgaven, så er det en løsning vi gjerne diskuterer, men vi har dessverre ikke råd til å den kostnaden, for det ville blitt veldig dyrt.

Steine sier videre at de er i løpende dialog med studenter, lærestedene og forlagene for å hjelpe studentene med pensum på best mulig måte. 

– Alle innspillene vi får fra studentene tar vi med oss, og vi kan gjerne diskutere panteløsninger på nye utgaver med forlagene.

– Hvis du hadde vært student nå, sett i sammenheng med dyrtiden og hvordan prisene øker, hadde du selv valgt å bruke penger på å kjøpe nyere utgaver eller ville du heller kjøpt en bok litt oftere for å spare penger?

– Jeg hadde nok vært en av de som hadde vurdert hvilket fagområde der er, og hvor stor revisjonen var. Om jeg ville bruke boken mye, og særlig hvis den gjelder hele utdanningsløpet. Og hvis jeg vet at denne boken er på pensum og er en vesentlig bok, så hadde jeg nok også vurdert at da kan det være greit med den siste utgaven. Men hvis boken bare var som en liten referanse, så hadde jeg muligens vurdert det som en unødvendig utgift. 

– Ikke alltid nødvendig med nyeste versjonen

En av forfatterne som har kommet ut med en ny utgave i 2024 er førsteamanuensis på Institutt for markedsføring i Trondheim, Håvard Huse. Han er medforfatter på boka «Markedsføringsledelse» som nå er kommet i ellevte utgave. 

Huse poengterer at i nye utgaver er det endringer som kan være viktige for studentene og generelt hele utdanningsløpet. 

– Ulike eksempler og praktiske ting som brukes i arbeidslivet er ofte inkludert i de nye utgavene. For oss i markedsføring så er det forskjellige digitale markedsføringsverktøy som endrer seg fort, men også fagområder som kan ha en brå utvikling. 

Samtidig poengterer Huse at det ikke alltid er helt nødvendig for studenter å ha den nyeste versjonen av alle pensumbøker.

– I mange tilfeller er det ikke nødvendig i det hele tatt. Teknisk sett kan man lese gamle versjoner, og finne ut på egen hånd hva som er endringene. Forskjellen mellom de nye og gamle versjonene er egen innsats. 

Huse nevner også at de nyeste versjonene også er tilgjengelige på biblioteket, hvor nye kapitler eller endringer kan leses der. Samtidig er forelesninger og seminarer elementer som kan utfylle kunnskapshullet en gammel pensumbok kan bidra til. 

– Det krever bare litt mer innsats, konkluderer Huse med.