Vil ha pristak på husleia: – Det kan bli enda færre uteleieboliger

Denne semesterstarten har flere studenter kjent på høye leiepriser og et krevende utleiemarked. Ifølge Bergens Tidende stod 3400 studenter i boligkø ved studiestart. Dette er ny rekord.

Hvordan har vi kommet oss hit og hvordan skal vi komme oss ut av det? Tankesmiene Manifest og Civita arbeider begge fra hver sin kant med å finne løsninger til leiekrisa.

– Det er ganske enkelt blitt dyrt fordi færre boliger leies ut. Samtidig er det slik at leieprisen ikke henger sammen med verdien av boligen, fordi man leier ut til de som har mulighet til å leie i markedet. Boliger prises i et marked for kjøp og salg, men verdien på boligen avhenger ikke av leien slik det eksempelvis gjør i næringseiendom. På et tidspunkt når man en grense for hvor mye de som leier kan betale, forklarer Mathilde Fasting i Civita.

Astrid Hauge Rambøl fra Manifest er enig med Fasting i at det er for få boliger tilgjengelig på leiemarkedet, men peker også på at den høye renten er en del av årsaken til hvorfor prisene er blitt så høye i leiemarkedet. Hun mener utleiere presser prisene opp for at utleievirksomheten skal gå i pluss.

– Det er alt for få studentboliger, og studenter må derfor leie på det private markedet hvor prisene er skyhøye, sier Rambøl.

Fasting forklarer at studenter har et annet behov i forhold til andre leietakere, fordi de per definisjon leier kun så lenge de studerer. Hun mener det derfor også er naturlig å bygge flere studentboliger.

– Studentboliger er et lukket marked, fordi det kun er studenter som skal bo der og boligene blir ikke omsatt i et vanlig boligmarked, men bygges og drives kun for studenter, sier Fasting og fortsetter:

– I de store byene er det et vedvarende behov for boliger til studenter, med kortere botid enn andre leietakere. Derfor synes jeg ikke akkurat at det med studentbolig skulle vært veldig vanskelig å få gjort noe med hvis man hadde villet gjøre noe med det, men man har antagelig ikke tenkt over at det er et problem og nå manifesterer problemene seg.

En tredje boligsektor

Rambøl tror også at utbygging av flere studentboliger er en del av løsningen for å bedre studentenes bostiusjon. Samtidig tror hun at det er nødvendig med radikale grep for å løse opp situasjonen i leiemarkedet.

– Det vi i Manifest foreslår er å redusere profitten i utleie, ved å ha et pristak på hvor mye det er lov å kreve i husleie. Det fører sannsynligvis til færre profittmotiverte utleiere, og det kan bli enda færre uteleboliger. For å motvirke det, må man samtidig bygge opp en allmenn boligsektor, i de store byene hvor det er størst press. Det kan man gjøre på flere måter. En mulighet er at det offentlige finansierer boligstiftelser som kjøper opp og bygger boliger som leies til en rimelig pris, sier Rambøl.

Forslaget om et pristak støtter ikke Fasting. Hun tror det vil gjøre situasjonen i utleiemarkedet enda verre fordi det da blir færre som ønsker å leie ut.

– Med et pristak klarer ikke de som leier ut å få inn nok inntekter til å dekke de løpende utgiftene. Det betyr at regnestykket er løpende negativt. Det eneste de som leier ut vil tjene på er verdistigningen dersom man eventuelt selger, sier hun og fortsetter: 

– Dersom man skal lage en tredje boligsektor, blir spørsmålet hvem det er som skal bygge og hvem som skal finansiere. Det hadde vært fint det om det fantes 15000- 20000 boliger som noen hadde finansiert for å få det til, men det er ingen som driver med bolig i dag når det er den beskatningen som foregår nå. Folk vil vegre seg for å leie ut når regnestykkene er så dårlige, men jeg regner med Manifest mener det er staten som skal finansiere dette, sier Fasting og fortsetter: 

Fasting peker igjen på at problemet er at det ikke bygges nok boliger. Riktig medisin tror hun er å gjøre det mer attraktivt å få bygd flere boliger, ved å gjøre det mer lønnsomt for private aktører.

– Vi lever med et kjempestort etterslep. Om man setter pristak på utleieren, så risikerer man bare å kjøre den spiralen enda lenger ned, sier hun.

Rambøl mener at all boligbygging skal gjøres av det private også byr på utfordringer. 

– Problemet med å overlate all boligbygging til det private næringslivet ser vi helt tydelig nå, nemlig at profittmotivet gjør at det ikke bygges nok i perioder med høye priser, slik som nå. Offentlige finansierte boligstiftelser kan ha et mye lengre tidsperspektiv. De er heller ikke avhengig av rask profitt. 

Fasting mener på sin side at det private vil kunne bygge mer effektivt. 

 – De vil også være bedre driftere av eiendom. Boliger eid av private blir også bedre vedlikeholdt. All erfaring med kommunale boliger og lignende i Norge viser at dette er tilfelle.