Vil slette studielånet til lærere

Ola Svenneby har tatt turen til Bergen i anledning en panelsamtale om mannsrollen på Den Nationale Scene (DNS). Der skal det blant annet diskuteres hvilke mannsidealer vi har og hvordan det egentlig er å være mann i dagens Norge. Men Unge Høyre-lederen tar seg først tid til et intervju med Studvest. Vi møter Svenneby utenfor DNS i strålende sol. 

Halvstudert røver 

Før Svenneby tok over som leder i Unge Høyre studerte han samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo (UiO), men det varte kun ett semester. Selv beskriver han seg selv som en halvstudert røver. På spørsmål om hvorfor Svenneby valgte samfunnsøkonomi svarer han at det virket spennende og utdyper med at han hadde gode karakterer og tenkte det var greit å bruke dem til noe. 

– Jeg har ikke fullført noe studie og jeg studerte jo kun et halvår. Jobben som Unge Høyre-leder er en heltidsjobb, så det er ikke så mye jeg kan fortelle om meg selv som student.

Et fungerende leiemarked

Selv om Svenneby ikke har studert så lenge, har han meninger om studentpolitikken. Han forteller at studenter står ovenfor flere utfordringer i dag. Når vi spør om hva han tenker er mest presserende, peker han på boligsituasjonen.

– Jeg tror noe av det som er viktigst å gjøre noe med er boligmarkedet. Det hjelper ikke å snakke om økt studiestøtte, så lenge leieprisene øker. Man må jo først gjøre noe med grunnen til at folk har dårligere råd. Så det tror jeg er det mest akutte, å sørge for et leiemarked som fungerer, spesielt i de store byene.

NSO som klagere

Partifelle Oda Oline Omdal skrev den 10.september en kommentar i Subjekt, om at Norsk studentorganisasjon (NSO) er et ensaksparti som kun bryr seg om studiestøtten. Dette ble også debattert på Dagsnytt 18, hvor leder for NSO, Kaja Hovdenak, mente studiestøtten ikke var høy nok. Hva tenker egentlig Svenneby om saken?

– Synes du at studentpolitiske saker løftes frem i media i tilstrekkelig grad?

– Jeg synes studentene selv er ganske fremme i skoa, i hvert fall under pandemien. Under statsbudsjett-forhandlingene får man jo alltid med seg hva studentene mener. Jeg synes ikke nødvendigvis studenter er en for sterk interesseorganisasjon, men jeg synes kanskje interesseorganisasjonene fremstår litt sutrete av og til. Men det er jo de som avgjør hva de mener fungerer best.

– Sutrete?

– Nei, jeg synes bare NSO fremstår sutrete egentlig, sånn klagete. 

– Klagete?

– Ja, det synes jeg. Jeg tror ikke alltid det er så lurt heller. Min oppfatning er at de fremstår mer sutrete, enn som en organisasjon som bare bryr seg om én sak. 

Leder for NSO, Kaja Hovdenak svarer på Svennebys kritikk, i en mail til Studvest. 

– Vi i Norsk studentorganisasjon sier tydelig i fra når vi studenter blir nedprioritert. Det er ingen andre som er den studentstemmen politikerne trenger å høre. Vi feirer både seiere og protesterer tydelig når vi mener det er riktig.

Økt studiestøtte

Studiestøtten er noe som debatteres flittig om dagen. Svenneby forteller at man enten må ha et system som legger opp til at man skal studere mest mulig, eller det motsatte. Videre sier han at han er for å øke studiestøtten med prisstigningen, men at det ikke vil hjelpe dersom leieprisene også øker.

– Altså, det er jo et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Markedet tar det markedet kan få, og da må du jo sørge for at det tilbys flere studentboliger for eksempel.

I vår fortalte Svenneby til VG at Høyre måtte bruke mindre penger i regjering. Selv om Unge Høyre er for økt studiestøtte, mener han at dette ikke er et paradoks. Lederen forteller at det handler om prioriteringer og at dersom man klarer å redusere utgiftene, kan man bruke mer penger på andre ting.

I tillegg til studielån, finnes også formuegrensen, som begrenser hvor stor formue en studenter kan ha med tanke på lånemulighetene i Lånekassen. I dag ligger formuesgrensen for å få stipend på 487 340 kroner. Svenneby sier at Høyre ønsker å fjerne formuesgrensen, først og fremst for å intensivere det å være i arbeid for de som klarer det. 

Studielån for lærere

Et annet problem som Svenneby trekker frem, er lærermangelen. I dag er det stor mangel på lærere, spesielt i distriktene. Samtidig er det færre og færre som velger å ta lærerutdanning. Ifølge Samordna opptak har lærerutdanningene hatt en nedgang i antall søkere. I 2024 var det nedgang på 14 prosent i grunnskoleutdanningen 1.-7. trinn og 21 prosent i grunnskoleutdanningen 5.-10. trinn, sammenliknet med 2023. 

Unge Høyre har derfor fremmet et originalt forslag. De mener at læreres studielån bør slettes, i bytte mot pliktår i skolen. Svenneby forteller at det finnes flere kommuner i landet der dårlige skoleresultater er et problem, samtidig som man sliter med å rekruttere lærere. 

– Pliktår kan bidra til å holde lærerne lengre i skolen, noe som igjen kan bidra til at flere elever står på eksamen. 

Etter intervjuet rekker fotografen å knipse et par bilder, før intervjuobjektet hinter om at det er på tide å få i seg noe mat. Svenneby forsvinner ut av DNS-parken i en rykende fart og vinker farvel.