Odelsgutten som ble kunstner og marxist

– Jeg liker godt å være litt feminin i stilen, sier Ivar Jørdre og viser til både sine velstelte rosa negler og sitt feministiske ståsted. 

– Men jeg er veldig skeptisk til kosmetikkindustrien. 

Jørdres bolig minner om et atelier. I stua troner et staffeli, og på bordet ligger det paletter, malingstuber og pensler. På den ene veggen henger noen motiver av hjemstedet Granvin, på den andre er det malerier i mørkere farger med tema som død og sjalusi. I gangen henger et malt demonstrasjonstog fra fredsmarsjen i Mellom-Amerika. 

– Så det er kombinasjonen min. Kunst, politikk og studie i over tretti år, konstaterer 60-åringen.

Student i tre tiår

Jørdre er kanskje den rikeste studenten i Bergen når det kommer til studiepoeng. 

I 1990 begynte han på sitt første studie, nemlig kunsthistorie. Siden den gang har han studert religionsvitenskap, tatt delfag i gresk og latin, hovedfag i klassisk arkeologi, så bachelor i både religionsvitenskap og i arkeologi. 

– Kunnskapssulten som jeg er, ville jeg fortsette. Det er bedre å tilegne seg nye ting enn å bare sitte hjemme og glane i veggen, slår han fast. 

Nå studerer Jørdre til en bachelor i historie.

– Du må søke kunnskap utover det som du blir fortalt om i seminarrommet eller i auditoriet. Det er lettere sagt enn gjort, innrømmer han. 

Jørdre mener universitet skal være både et sted for læring og for dannelse og er skeptisk til det han kaller den «nye måten å tenke universitet på.» 

– Jeg har kalt universitetet en «videregående 2.» I et hovedfag, som det het, var det et helt annet forhold i måten å følge opp studentene som drev med det. Du var mer forsker, samtidig som du var en student som skulle skrive en avhandling og få godkjent eller godt resultat. 

Jørdre har studert både før og etter den såkalte kvalitetsreformen i 2003 hvor blant annet universitetsgradene ble gjort om til bachelor, master og doktorgrad. 

Han sammenligner videre: 

– I dag er det enormt mye oppfølging. Man får ikke i tid til å reflektere. Man får ikke anledning til å gå ned i materiet på samme måte. Jeg vil ikke snakke ned master, det er ikke det. Men det er to forskjellige ting. Selve prosessene er ulike. 

Fra gårdsdrift til kunstskole

Ivar Jørdres liv startet i Granvin i Hordaland. Som eldst av to hadde han odelsrett, men bestemte seg for å ikke bruke den.

I stedet startet han på malerlinja med kunst som valgfag på yrkesskolen, og gikk derfra videre til Friundervisningens male- og tegneskole i Bergen. 

Interessen for kunst var blitt vekket.

Jørdre viser oss flere kunstverk. Maleriene viser stor variasjon i teknikk og tematikk.  

– Det er en god del politikk i noen av arbeidene mine. Det må være et budskap på en eller annen måte, konstaterer Jørdre.

Kunsten å protestere i Nord-Korea

Jørdre konstaterer at han er opptatt av kampen mot urettferdighet, noe som har preget både kunsten og hans politiske engasjement. Dette kommer frem når han forteller om folk rundt om i verden som i arbeidet og livet utsettes for urett.

– På mange måter er kapitalismen enda verre i dag, enda mer utnyttende, enda mer urettferdig, enda mer folk som går i døden på ulike forhold de er med i, ulykker og til og med drap hvis du prøve å organisere deg. 

• Les også: Raftoprisen til egyptisk organisasjon: – Et fyrtårn av håp

– Jeg ser på meg selv og definerer meg som marxist, sier Jørdre. 

Videre legger han til:

– Mennesker har gjort noen horrible forsøk på kommunisme og marxisme, dessverre, som har gjort at tilstandene blir så negative når du begynner å snakke om det begrepet.

Dette engasjementet mot det han kaller global urettferdighet har ført ham til uvante reisemål for de fleste nordmenn.

– Jeg er ikke den typen som drar på stranda på Rhodos. 

I høyden av den kalde krigen på midten av åttitallet var Jørdre med på Verdensungdomsfestivalen i Sovjetunionens hovedstad Moskva og fredsmarsj fra Nicaragua til Mexico i årsskiftet mellom 1984 og 1985. Fire år senere, i 1989, var han med på en ny verdensungdomsfestival, denne gangen i Pyongyang i Nord-Korea.

– Det var skjellsettende på flere måter, forteller Jørdre.

• Les også: Studenter 3D-printet smittevernutstyr til Haukeland

Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing skjedde like før festivalen i Pyongyang. Det som startet som en markering arrangert av studenter for bortgangen til den reformvillige tidligere generalsekretæren i Kinas kommunistparti, Hu Yaobang, utviklet seg etterhvert til større demonstrasjoner. Våren 1989 endte det med at den kinesiske hæren rullet inn i Beijings gater, og skjøt og drepte hundrevis, kanskje tusenvis av demonstranter.

Sosialistisk Ungdoms delegasjon, som Jørdre var en del av, bestemte seg for å markere i Pyongyang. 

– Det var åpningen av festivalen. Vi ble enige om at vi skulle markere med banner. Så vi smugla inn et langt banner som var laget på forhånd, med støtte til de kinesiske studentene. Ei av jentene skjulte det under stakken på bunaden. Da vi gikk i prosesjon inn på stadion, rulla hun det ut det lange banneret så delegasjonen kunne vise sin støtte til de kinesiske studentene, forteller Jørdre.

Jørdre og SU-delegasjonen ble geleidet ut av stadion hvor blant andre Kim Jong-Il, tidligere diktator i Nord-Korea, var til stede.

– Det skapte reaksjoner, sier Jørdre. 

Kritisk til systemet

I de senere år har Jørdre fortsatt sitt politiske arbeid. I tillegg til å være medlem av partiet Rødt, skriver han blogg om poesi, global og nasjonal politikk og urettferdighet. Han har i september også vært aktuell med arrangering av ANTI-KRIG festivalen i Bergen. 

Som student i 2020 er Jørdre bekymret for det han anser som en effektivisering av studieløpet.

– Jo mer effektivt vi går gjennom det systemet, dess mer penger kommer det per hode. Det er ikke lenger rom til å si «jeg klarte ikke å bli ferdig dette semesteret, jeg må ta et til». Mange ganger kunne det gå litt langt, men mange ganger var det også greit. Da fortsatte du. Kanskje måtte du ta et år til på hovedfaget og så ble du ferdig. 

Jørdre mener det har blitt for strengt.

– Nå skal du gjennom, for du er både økonomisk aktør og en aktør som tilegner deg kunnskap. Den der måten å tenke økonomi på i svære samfunnsområder er skummelt som bare faen, sier han.

Jørdre kommer med en siste oppfordring til unge studenter:

– Kritisér systemet! Systemkritikk er noe av det viktigste jeg vet, i den ene eller andre sammenhengen. 

LES OGSÅ:

• Lena (22) er skeiv og skal ha forelesning på Salem: – Jeg synes det er helt grusomt
• Studenttoppene brukte 22.000 kroner på to hotellnetter
• Magnus & Marie forklarer: Hvorfor blør det første gang man har sex?