På IB blir en femmer om til firer når du søker utdanning

– Jeg vet at mange IB-elever ikke har lyst til å gå ut i sosiale medier og snakke om hvor vanskelig det er, fordi de er redd for at det kan ha en negativ effekt, sier Oda Berle (20).

Hun og Zeynep Güzey (21) er begge tidligere IB-elever, og studerer i dag ved Universitetet i Bergen.

International Baccalaureate (IB) er et toårig universitetsforberedende opplæringstilbud i mer enn 100 land. IB-linjen tilbys bare ved enkelte skoler i Norge.

Vurderingsgrunnlaget baserer seg på en karakterskala fra 1-7. Når de som har gått IB skal søke høyere utdanning, blir disse karakterene oversatt til det norske 1-6 systemet.

Dette betyr at en syver blir til en sekser, en femmer om til en firer osv.

Berle går i dag et årsstudium i naturvitenskapelige fag, men drømmen er å bli sykepleier. Hun er usikker på om hun har nok poeng etter omregningen til å komme inn på sykepleierstudiet til høsten.

Vanskeligere

Berle og Güzey mener oversettelsen av karakterene fra IB til det norske systemet er urettferdig, og at IBs karaktergrunnlag ikke anerkjennes slik det burde.

– Karakterene blir ikke satt ned fordi IB er enklere. En syver på IB er ikke like lett som en sekser på vanlig VGS, sier Berle.

Hun mener at flere som ikke kommer inn på drømmestudiet sitt, hadde kommet inn hvis det ikke var for at karakterene blir satt ned.

Ifølge henne sliter mange IB-elever seg helt ut for å sikre et bra snitt, men at det ikke alltid er nok.

– De fleste som drømmer om at de skal bli leger og kirurger, må droppe ideen halvveis gjennom IB, sier Berle.   

Hun påpeker at noen prestisjestudier krever at IB-elever nesten må ha syvere i alle fag før omregningen til den norske 1-6 skalaen. Videre understreker Berle at en syver nesten er umulig å få.

Må søke seg til utlandet

– Jeg synes det er ironisk at flere IB elever ikke kommer inn på drømmestudiet sitt, selv om de teknisk sett er kvalifisert fordi IB er på universitetsnivå, legger Güzey til.

Selv sier Güzey at hun var heldig og satt igjen med nok poeng til å komme inn på studiet hun ønsket, men at dette ikke var tilfellet for mange av hennes medelever.

Flere av disse mener hun hadde kommet inn på studiet de ønsket, hadde de tatt studiespesialisering fremfor IB.

– De fleste jeg kjenner fra IB er i Polen eller England. Flere ville kanskje ha valgt å studere i Norge i utgangspunktet, men de har ikke noe annet valg enn å søke seg til utlandet. 

• Les også: John Kristian dro på utveksling til Finland — digitalt

Kunnskapsdepartementet: – skal behandles likeverdig

Reglene for opptak til høyere utdanning er basert på karaktergjennomsnittet fra norsk videregående skole.

Alle som har vitnemål fra en annen videregående skole enn den norske, enten det er systemet eller ,får omregnet sitt karaktersnitt slik at de kan konkurrere i opptaket.

På samordna opptak ligger det langt over 100 omregningstabeller for ulike karaktersystem. De fleste av tabellene er basert på offisiell karakterstatistikk fra det aktuelle landet, og et uttalt prinsipp er at utenlandsk opplæring som anses som likeverdig med norsk videregående opplæring, skal behandles likeverdig.

Endringer i fremtiden?

Høsten 2002 ble det oppnevnt et eksternt utvalg som fikk i oppgave å foreta en sammenlikning mellom IB og VGS, for å sikre likebehandling og rettferdighet for søkere med IB som opptaksgrunnlag.

I dette utvalget satt det også en representant fra Norwegian International Baccalaureate Schools (NIBS).

– Gjeldende omregningstabell for IB er basert på en lineær formel og vedtatt av departementet. Den har vært gjeldende fra og med opptaket i 2003 og ble sist vurdert på nytt i 2014, opplyser Kunnskapsdepartementet.

De viser også til at regjeringen har bestemt at det skal settes ned et utvalg som skal se på hele systemet for opptak til høyskoler og universiteter. Resultatet av dette arbeidet vil kunne føre til endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning.

– Noe må forandre seg

Berle og Güzey har selv en idé om hvordan systemet kan gjøres bedre.

– Enten så burde en syver bli en sekser med et tilleggspoeng, eller så burde IBs karaktergrunnlag anerkjennes slik som i utlandet, foreslår Güzey. 

Videre mener de at en sekser burde være en sekser, og en femmer en femmer, og videre nedover.  

Begge studentene forteller at de er takknemlige for at de gikk IB-linjen, men at de gjerne skulle visst mer på forhånd om hvordan karaktersymet fungerer.

– Noe må forandre seg, for slik det er nå fungerer det ikke, sier Berle.

• Les også: Ett år med korona

• Les også: Clubhouse: Topptung Twitter på steroider?