Annonse
Planleggingen av årets fadderuke har simpelthen vært uforsvarlig
Som fadder føler jeg at fakultetet på SV og fadderstyret har tvunget meg opp i et hjørne.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Med fadderuken i gang tok det ikke lang tid før flere medier delte bilder og meldte om faddergrupper som satt tett i parker og andre uteområder i Bergen og andre store, norske byer.
Jeg er fadder på Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), og jeg kan se at flere blir provoserte over at folk sitter tett i tett, andre kan bli provoserte fordi «fadderuken tar ikke hensyn til dugnaden vi har tatt del i siden mars». For min del så er ikke dette faddere som gir blaffen i smittevern. Dette er snarere et symptom på et fakultet som tilsynelatende ikke har tatt høyde for smittevern, under planleggingen av fadderuka.
Misforstå meg rett, jeg er blitt veldig glad i fadderbarna mine, men forberedelsene til fakultetet kunne vært bedre. En uke før semesterstart fikk jeg vite at jeg og fem andre skulle være faddere for 33 fadderbarn. Dette ville innebåret at faddergruppa vår ville bestått av 39 individer, altså 19 flere enn det FHI anbefaler som maks antall personer i private arrangement. Med tanke på de siste ukers økning i smitte, og kanskje spesielt sett i lys av smittetilfellet som skjedde på nettopp SV-fakultetet, synes jeg at planleggingen av årets fadderuke simpelthen har vært uforsvarlig.
Da vi endelig skulle møte fadderbarna våre, besto gruppen vår av litt over 25 fadderbarn, og med fadderne, overskred vi glatt FHIs anbefaling på 20 personer. Når vi da blir påført koronaskam i de store, landsdekkende mediene fordi vi sitter utendørs i parker heller enn å sitte inne i for små, og ellers altfor trange leiligheter hvor det er umulig å opprettholde en meters avstand, klarer jeg ikke helt å forstå tankegangen til fakultetet på SV.
Har de tenkt at det sikkert går bra med store faddergrupper, siden folk har vært tett innpå hverandre nå i sommer? Eller tenker de at så lenge de fordeler ansvaret nedover heller enn å påta seg ansvaret selv, så slipper de å forholde seg til eventuell kritikk som måtte dukke opp som et resultat av dårlig overoppholdelse av FHIs anbefalinger? Det fremstår som helt bak mål at universitetet ikke har åpnet opp for at vi kan låne lokaler og ha alkoholfrie arrangement der fordi de ikke vil ha eventuell smitte hos seg, men like fullt har delt oss opp i grupper som er for store med tanke på smitte, og deretter forventer at studentene har hybler som er store nok til å huse alle med en meters avstand.
Annonse
I løpet av fadderuken har jeg tidvis kjent på motløshet og et unødvendig stort ansvar. Jeg har, sammen med faddergruppa mi, gjort det vi kan for å minske muligheten for smitte. Vi har med antibac over alt, har delt ut kopper for å unngå deling av flasker, og ikke vært sammen med andre grupper. Til tross for våre forsøk på å arrangere fadderuka på en så koronavennlig måte som mulig, har grunnlaget fadderstyret har lagt, gjort det tilnærmet umulig å gjennomføre en «ansvarlig» fadderuke.
Som fadder føler jeg at fakultet på SV og fadderstyret har tvunget meg opp i et hjørne: På den ene siden skal jeg som fadder bidra til at nye studenter får en så god start på det nye året som mulig, med muligheter for å bli kjent med andre medelever. Samtidig må jeg hver dag veie hvorvidt jeg synes det er forsvarlig å arrangere vors/fest eller å dra ut på byen opp mot risikoen for at fadderbarna eller meg selv i beste fall havner i ti dagers karantene, eller i verste fall blir syke.
Til syvende og sist så er det universitetet som organiserer fadderuka, studentene som er med på det er kun frivillige. Samtidig er jeg skuffet over at fadderstyret ikke klarte å sette foten ned og si at de ikke ville utsette fadderne for unødvendig risiko ved å tillate at faddergruppene ble for store for FHI. De kunne krevd informasjon fra fakultetet tidligere, så de kunne gitt oss mer informasjon om hva vi burde forvente på forhånd.
