Programlederen så ikke for seg TV-karriere: – No way

– Hvordan var studietiden ved Norges Handelshøyskole (NHH)?

– Det var en veldig flott tid i livet mitt, synes jeg. Faglig sett var det veldig bra, med fantastiske forelesere. Jeg hadde noen av de beste pedagogene landet noen gang har hatt, vil jeg si. Og så er jo alt det utenomfaglige også veldig bra på NHH. Jeg holdt jo blant annet på med booking av band og arrangement av konserter. Jeg vil ikke si vi var en sær gjeng, men vi var jo … Altså, både vi og det som kaltes “TG” (teknisk gruppe) var vel ikke helt sånn “A4” NHH-studenter.

– Hvordan var du som student?

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var noen toppstudent. Jeg var i hvert fall ikke blant dem som murte meg inne på Hatleberg. Jeg gjorde mye sosialt. 

– Har du noen morsomme historier fra studietiden din?

– Jeg husker at vi, på den tiden det gikk ferje over til Newcastle i England, bare kunne bestemme oss om morgenen for at «vet du hva, vi bare drar dit, og så er vi der og kjører roadtrip i England». Det kunne man liksom gjøre som student, noe som er helt umulig for meg å få til på rappen nå. Og så var det jo mye fest og fanteri, da. NHH var jo på den tiden nesten det største konsertstedet i Bergen. 

– Så til det obligatoriske spørsmålet: Hvordan var studentøkonomien din?

– Hehe. Den var på stell. Det er vel en bombe. Neida, men det handlet vel mest om at jeg jobbet ganske mye om somrene, siden jeg kommer fra gård. Jeg var avløser og tjente ganske godt på det. Det var liksom nok penger inn, så selv om jeg sikkert brukte vel så mye penger som de andre studentene, vet jeg at mange slet mer enn meg fordi de strevde med å få jobb. 

– Du er født og oppvokst på gård på Jæren. Hvordan var det å flytte til Bergen?

– Altså, jeg er utrolig glad i Bergen og har alltid vært det. Flere av søsknene mine har studert her også. Det er klart at det var litt sånn «wow» å komme til Bergen når du er fra bondelandet utenfor Stavanger.

– Hvorfor ville du jobbe med økonomi?

– Jeg tror kanskje det var lærerne på gymnaset sin skyld. De inspirerte meg, for det virket som de var mye mer på og mye mer glad i faget sitt, sammenlignet med andre lærere. Økonomi gikk jo både på det som handler om husholdninger, men også om makroøkonomi og bedrifter. Økonomifaget kan ha veldig mange retninger, men jeg følte at ting i samfunnet hang mye mer sammen da jeg skjønte hvordan økonomien er skrudd sammen.

– Du har jobbet i mange år som journalist og programleder. Hvordan kom du inn i mediebransjen?

– Min første jobb innenfor mediebransjen var å skrive for Dine Penger. Jeg skrev faktisk ikke for Bulle (K7 Bulletin, journ.amn). Ikke for å tråkke på noen – og dette er mange år siden, så Bulle i dag kan være veldig forskjellig – men på den tiden følte jeg det var mest festreferat i Bulle. Det gadd jeg ikke. Men så begynte jeg å lese mye, blant annet i Kapital og Finansavisen, og skjønte at det traff noe hos meg. Så det begynte der, selv om det jo var en veldig innsnevret del av mediebransjen som for det meste handlet om privatøkonomi og økonomi. Etter hvert ble jeg hentet til Dagbladet for å gjøre deres økonomisatsning mer privatrettet. Det var gjennom Dagbladet jeg ble foreslått som programleder for Luksusfellen. Jeg trodde først at jeg bare trengte å si ja til jobben, men så viste det seg at vi var mange som måtte på audition først. 

– Så du for deg på noe tidspunkt i løpet av studietiden din at du skulle ende opp som programleder?

– No way. Niks. Nei, overhodet ikke. Ikke TV, det var bare fjernt. Mens jeg gikk på NHH tenkte jeg å jobbe i enten en vanlig økonomistilling, med noe utenlandsrettet, og/eller noe innenfor rock and roll.

– NHH er kjent for å være et sted der man er opptatt av karrierejag og «å nå langt». Er det prestisje i å bli et kjent fjes på TV3?

– Nei, og ikke et kjent fjes ellers, heller. Det har ikke vært så viktig for meg. Det høres jo ut som «det riktige» å si, men det har vært viktig for meg å gjøre en god jobb. Det jeg lærte på NHH, skal jeg på en måte prøve å formidle ut over hele landet. Jeg synes det er feil at vi skal sitte og ruge på den kunnskapen her og bare selge den til banker, meglerhus og andre som kan tjene mest mulig på vanlige folk. Sånn sett er det jo prestisje, å bli en sånn som blir lyttet til.

– Når du ser tilbake på studietiden, savner du den?

– Det jeg ikke savner er at du hele tiden har det hengende over deg at du kanskje burde lese litt mer. Men samtidig, den friheten når du er ferdig med eksamenene … den er jo helt fantastisk. Det er en frihetsfølelse du nesten aldri får igjen. Det er noe du bør sette pris på mens du er student, altså. Ta ting mye mer på sparket!

– Tenker du at dagens studenter har dårligere råd sammenlignet med da du var student?

– Ja, det tror jeg på sett og vis. Studiestøtten målt mot grunnbeløpet var større tidligere enn det den er akkurat nå. Én ting er at mat- og levekostnadene har økt såpass mye som det har gjort, men kombinert med den utrolige prisøkningen knyttet til bolig, er det vesentlig dyrere for dagens studenter. 

– Hva er dine beste tips til en trang studentøkonomi?

– Du må jo faktisk jobbe. Du klarer deg ikke på studiestøtten alene, så du må nok jobbe – i det minste i feriene. Men pass på at du ikke jobber for mye. Det er en del som går i den fellen og får kuttet stipendet sitt. Og så kan det være lurt å tenke litt fremover med tanke på bolig og at du skal klare å komme deg inn på boligmarkedet. Prøv å sette av litt til sparing hver måned, sånn at banken ser at du har stamina på sparing. Og prøv å opparbeide en liten bufferkonto sånn at du ikke er avhengig av å gå over kredittgrensa. 

– Du er angivelig veldig glad i Tine sin julebrunost. Har du nok julebrunost på lager i år, slik at du ikke går tom før den er tilbake i butikk igjen?

– Jeg har to eller tre igjen. Så jeg kommer til å gå på en smell, altså. Det går gjerne to-tre pakker i måneden. Det er ikke bare meg, da. Resten av familien har blitt glad i den, også.

• Les også: Her har studentene som måtte bo på sovesal flyttet nå
• Les også: – Datingkulturen i Bergen er kjip