Psykolog svarer: Derfor sliter så mange studenter psykisk
Blant annet trekker psykologen fram sosiale medier og prestasjonsangst som påvirkningsfaktorer.
Vivian Woodfin er psykolog og doktorgradsstipendiat på Institutt for klinisk psykologi ved UiB.
– Studenter er veldig selvkritiske, forklarer hun.
I studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 (SHoT) kommer det frem at det har skjedd en betydelig økning i rapporterte psykiske plager hos studenter.
I 2010 var andelen studenter med det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske plager nesten hver sjette student, nærmere bestemt 16 prosent. I fjorårets undersøkelse har det tallet økt til over hver fjerde student, eller 29 prosent.
De nye Sammen-koppene: Vil vise deg at du er god nok
– Noe av det som diskuteres er om det er en sammenheng mellom sosiale medier og psykisk helse. I dag sover unge mennesker mye mindre enn det de gjorde i tidligere generasjoner. I tillegg er det i dag viktigere at vi hele tiden skal være perfekte, sier Woodfin.
Økt prestasjonsangst
I undersøkelsen fra 2018 kommer det frem at mange studenter skårer høyt på perfeksjonisme på tvers av kjønn, alder og region.
For eksempel svarer én av fire at de alltid eller svært ofte hater å ikke være best.
Psykolog Woodfin forklarer at prestasjonsangst og perfeksjonisme består av tre komponenter.
– Den ene komponenten er at vi i dag stiller høyere krav til oss selv, den andre er at vi i dag stiller høyere krav til andre. Den tredje komponenten, og den vi opplever at har størst økning i dag, er at vi opplever at samfunnet stiller høyere krav til oss selv. I dag opplever unge at samfunnet krever mer av de enn det unge opplevde for 20-30 år siden.
– Hvorfor er studenter mer deprimerte enn andre samfunnsgrupper?
– Studietiden er en veldig spesiell tid i livet. Samtidig som studenter skal finne ut av alt fra bosituasjonen sin til nye venner, egen økonomi og karakterer så skal studenter ta veldig store avgjørelser som kommer til å påvirke dem resten av livet. Det er veldig mye som skjer samtidig, så det kan være en stor belastning, forklarer Woodfin.
– Snakk med noen
Woodfin holder blant annet kurs i selvmedfølelse. Hun forklarer at hun der jobber med å få deltakere til å behandle seg selv godt.
– Det største fokuset vi har er at man skal lære å behandle seg selv som en ville behandlet en god venn når man har det vanskelig. Vi skriver ned hvordan vi ville snakket med en venn i en gitt situasjon og går da gjennom hva vi hadde sagt til den vennen, i tillegg til hvilken stemme og tone vi ville brukt. Så prøver vi å snakke til oss selv på denne måten. Vi ønsker også å validere det vonde vi har opplevd. Etter det vil vi spørre oss selv hva vi trenger å høre eller gjøre.
– Hvilke tips eller råd har du til studenter som er usikker på sin egen psykiske helse?
– Oppsøk hjelp. Snakk med noen. Du trenger ikke ha det vondt alene.
Apropos: Erkjennelse fra en rik (snart fattig) student
Fikk du med deg: Fem faddere på 113 fadderbarn