Realistlista vi ha “rene forelesere”

– Det er et stort press på at foreleser alltid skal produsere, noe jeg personlig synes er veldig dumt, for da kan undervisningsdelen bli bevisst eller ubevisst nedprioritert.

Det sier Aleksander Bergli til Studvest. Han er studentparlamentarisk leder for Realistlista og studerer sammenliknende politikk og master i russisk, begge ved UiB.

Realistlista har ansettelser av “rene universitetslektorer for bedre undervisning” som én av sine tre kjernesaker.

Bergli forklarer at det kommer av at flere studenter opplever at foreleserne rives mellom undervisning og forskning, og at de dermed får mindre tid til studentene sine. Han forteller at Realistlista ser for seg ulike løsninger på problemet.

– Det er flere måter å gjøre det på. Enten så må det ansettes rene forelesere, det vil si folk som var gode på studiet sitt og deretter blir lektor, for eksempel ved PPU eller PhD-kandidater som kun driver med undervisning, forklarer Bergli og legger til:

– Eller så kan du gi forelesere delvis fritak fra å forske og heller gi dem videre utdanning i å undervise.

Han maler et bilde av en professor som på sine eldre dager finner ut han heller vil bruke energi på å undervise enn å forske.

– Da synes vi han skal få muligheten til det, fremfor å være overalt og måtte prioritere hele tida, sier Bergli.

– Pedagogiske kvalifikasjoner vektlegges

Pinar Heggernes er prorektor ved Universitetet i Bergen og har ansvar for utdanning og digitalisering. Hun forteller at hun forstår Aleksander Bergli og Realistlistas ønske, med den forutsetning at hvis underviserne brukte mindre tid på forskning, ville de hatt mer tid til undervisning.

– Men virkeligheten er ikke slik, skriver hun i en e-post til Studvest.

Hun forklarer at dersom noen ansettes i en 100 prosent undervisningsstilling, ville de hatt dobbelt så mye undervisningsoppgaver, og dermed ikke brukt mer tid på hvert emne enn de gjør nå.

Heggernes utdyper også at det er en omfattende prosess å ansette noen til en førsteamanuensis- eller professorstilling, og at det blant annet kreves både pedagogisk kompetanse, gode utdanningsresultater og godkjenning fra flere komiteer.

– Pedagogiske kvalifikasjoner og gode evner i undervisning blir lagt stor vekt på når man blir ansatt som førsteamanuensis eller professor, sier hun.

På spørsmål om hvorfor gode forskningsresultater er et krav for å være en god underviser, svarer Heggernes at det er viktig at studentene har høy kompetanse i faget de utdannes fra med innblikk i den siste forskningen innen deres felt.

Forskning også viktig

Aleksander Bergli forteller at han kjenner til historier med studenter som har blitt møtt av professorer som har hatt vanskelig for å prioritere oppfølging av studenter når de har et publiseringskrav hengende over seg.

– Men betyr dette at dere synes forskningsdelen av professorjobben er mindre viktig?

– Nei, absolutt ikke. Det betyr er at forskjellige folk er gode til forskjellige ting. De beste underviserne skal få undervise og de beste forskerne skal få forske, sier Bergli.

Han ser også på det som realistisk å gjøre forskjell på lavere- og høyeregradsstudier.

– De fleste studier begynner med innføringsemner. Mange nye studenter bare tenåringer kommer også rett fra videregående. Det er her de rene foreleserne skal komme inn for å motivere studentene. Hvem er vel bedre til det enn folk med utdanning i å lære bort? spør Bergli.