Sara Marie er ikke som andre sjakkspillere

– Hvis du har mye stress i livet ditt kan du bare få alt til å flyte vekk. Du kan forsvinne inn i din egen boble i seks timer. Det er ikke at det er avslappende, akkurat – man bare rekker ikke å fokusere på noe annet enn sjakken.

Teatervitenskapstudent Sara Marie Skaug Bjørkly betrakter sjakkbrettet på rommet sitt. Mens hun snakker famler hun fraværende med en av brikkene.

• Anbefaler studenter å lese skjønnlitteratur

Rommet hennes er virkelig en sjakkspillers. Det store brettet av tre tar opp det lille av bordplass som finnes, og øverst i en bokstabel skimtes navnet Wilhelm Steinitz, den første verdensmesteren.

Bergtatt av sjakken

For Bjørkly startet det hele i 2016, da Magnus Carlsen skulle forsvare sin verdensmestertittel i New York mot russeren Sergej Karjakin.

– Jeg spilte sjakk i barndommen, men falt fra ganske fort. Men så skulle noen venner av meg følge med på verdensmesterskapet.

Først skjønte hun ikke hva appellen var. Likevel så hun på et par dager, og ble fort frelst.

– Jeg ble rett og slett bergtatt av sjakken, sier hun.

Bjørkly begynte å spille, og kort tid etter hadde hun gått til anskaffelse av eget sjakkbrett. Sammen med en kompis startet hun studentforeningen HF Sjakk.

Nett mot brett

Men det er ikke ved sjakkbrettet, paradoksalt nok, at de fleste av det 21. århundrets sjakkparti utspiller seg. Som så mye annet har nemlig denne sporten i stor grad flyttet over på internett. Spesielt er det sjakkens sprintgrener, lynsjakk og såkalt «bullet», som dominerer på verdensveven.

– Åh, nei, tid!

Bjørkly sitter foran laptopen. Hun har mindre enn ti sekunder på klokken, og motstanderen peprer ut trekk i et heseblesende tempo. Her er det ikke nøye overveide beslutninger som gjelder. Helst bør du vite hva du skal spille før det blir din tur igjen.

Dette er bulletsjakk. Ett minutt på klokken for hele partiet, og gjennomsnittstid per trekk på under ett sekund.

Bjørkly sitter med nesen tett opp mot skjermen. Øynene hennes flakker febrilsk over 64 små digitale felt. Men klokken går tom for tideler. Hun har tapt.

– Jeg er god nok, bare ikke rask nok. Og så er jeg bedre på brett enn på nett, smiler hun, litt oppgitt.

Ti sekunders pustepause, så begynner neste parti, og konsentrasjonen er igjen på topp.

– Utfordrende publikumssport

Slike turneringer forekommer daglig, men du trenger ikke delta aktivt for å få med deg internettsjakken. De siste årene har mange spillere, sterke som svake, tatt til strømmetjenesten Twitch for å dele sine sjakkopplevelser med massene.

En av disse er den norske stormesteren Jon Ludvig Hammer.

Han deltar i online-­turneringer med noen av verdens beste, spiller mot sine subscribers, eller betalende seere.

Men som e-sport kan sjakk ennå ikke måle seg med de store aktørene. Hammer har en teori om hvorfor.

– Sjakken har en del hindringer som publikumssport. Det er for eksempel lettere å kose seg med en fotballkamp, selv om du ikke kan noe om fotball. Man skjønner at målet er å dytte ballen i motstanderens nett. Sånn sett er sjakken mer komplisert.

Likevel har Hammer og andre streamere opparbeidet seg et betydelig og lojalt publikum fra alle verdenshjørner.

– Mange sporter er geografisk betingede. Amerikansk fotball, for eksempel, er nesten kun interessant for USA, baseball for USA og Japan, kanskje. Men sjakk er globalt, forteller han

 «Nerdeguttastemning»

Et par minutter uti telefonsamtalen spør Hammer om hvem denne artikkelen handler om.

– Sara Marie Bjørkly, heter hun. Jeg tror ikke…

– Joda, jeg vet hvem det er, sier han umiddelbart.

Sjakkmiljøet i Norge er ikke større enn at de fleste vet hvem de fleste er, spesielt hvis den ene er landets nest høyest rangerte etter Magnus Carlsen, og den andre er kvinne.

Kjønnsbalansen i sjakk er et hett debattema innad i miljøet. Den høyest rangerte kvinnen, kinesiske Hou Yifan, ligger på 87.-plass på verdensrankingen. Jon Ludvig Hammer ligger som nummer 81.

Denne ubalansen har Bjørkly fått kjenne på kroppen.

– Det er ikke #guttastemning, akkurat. Mer, eh, «nerdeguttastemning», om du skjønner. Selv om miljøet stort sett er fint, finnes det definitivt en mannskultur.

– Hun er jo jente

Spesielt husker Bjørkly én hendelse. Det var en stor turnering. Før nest siste runde lå hun i ledelsen, med to andre halsende like bak.

En kommentar fra en fremmed skulle sette en bismak på opplevelsen:

«Jeg håper jeg skal spille mot henne. Hun er jo jente»

Søndag morgen dro hun fra hotellet til turneringshallen. Partiene skulle spilles i en stor sal, og rundt femti mennesker myldret rundt brettene.

Kontroll på nerver er helt nødvendig i denne sporten, hvor konsentrasjonen gjerne må opprettholdes i seks timer i strekk, og én eneste unøyaktighet lett kan ødelegge hele partiet. Men Bjørkly var nervøs. Hun lå i ledelsen.

– Jeg hadde også glemt sminken min hjemme, og følte meg ganske sårbar.

– En turnering jeg helst vil glemme

Partiet begynner. Bjørkly oppnår raskt en god stilling, og ligger en offiser over. Hun har en god sjanse til å vinne.

– Jeg tok i dronningen for å flytte den, men satte den slik at han kunne slå den ut. Det var en dum feil. Men jeg hadde ikke sluppet brikken, og flyttet den heller et annet sted, forteller hun.

Dette er regelverket i de fleste sjakkturneringer. Har du tatt i en brikke må du flytte den, men har du ikke sluppet den kan du sette den hvor du vil.

Men motstanderen hadde en annen oppfatning. Han kalte dommeren til seg og påsto at hun hadde jukset. Plustelig er det lyd og liv i salen, og folk stimer rundt dem.

– Det endte med at han fikk to minutter ekstra på klokken. For bryet, liksom. Det provoserte meg. Det var jo han som kom med en bunnløs anklage, og så skal han få ekstra tid? Hva faen?

Konsentrasjonen, denne essensielle flyten, var forsvunnet. Bjørkly tapte fra en vunnet stilling. Neste runde endte også med tap, og med det glapp også premiepengene.

– Det er en turnering jeg helst vil glemme, forteller hun, med et litt bittert smil.

Sjakk matt

Slike opplevelser er riktignok, ifølge Bjørkly, ganske sjeldne. På under to år har hun rukket å komme seg langt fram i Bergens sjakkmiljø. Og for journalister som tidligere har regnet seg selv som forholdsvis habile sjakkspillere er hun livsfarlig.

– Der matter jeg deg i ett trekk. Vil du spille igjen?

Hun gliser og setter opp brikkene på nytt.