Meninger

Savnet: Kvinnelig studentpolitiker

Kommentar: Paneldebatten onsdag kveld lover mye godt for studentpolitikken. Men et vesentlig problem skygget over det meste.

DEBATT. Onsdag kveld var det debatt mellom listene som stiller til studentvalget ved Universitetet i Bergen. FOTO: TORIL SUNDE APELTHUN
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Det er valg, din stemme er viktig. Men uansett utfall har UiB-studenter lite å frykte når det kommer til hvem som skal representere dem det neste året. Paneldebatten i går viste et sunt debattklima, gode kunnskaper og veloverveide argumenter, samt spennende uenigheter. Men den viste også et stort problem. Av syv listerepresentanter, var det kun èn kvinnelig i panelet.

Av disse syv listene, er det tre som stiller med kvinnelig listetopp. Det er bra. Det som er mindre bra, er at de ikke er synlige. Kun Gul Listes Edel-Marie Haukland stilte til debatten, mot seks menn. «En klump i magen», sa hun da hun ble spurt om hva hun mente om kjønnsfordelingen i panelet. Hun skal roses for at hun beholdt roen og gjorde en god figur. Haukland viste eksemplarisk at kvinner kan sparke fra seg like godt, eller bedre, enn menn.

Problemet ble i hvert fall tydelig når debatten dreide seg om kjønnskvotering. Venstrealliansen (VA) går sterkt inn for kvotering til ulike studielinjer for å sikre kjønnsbalanse. Denne gang, som også i radio-debatten før helgen, sendte de Tarjei Ellingsen Røsvoll. En dreven debattant og dyktig politiker, man kan skjønne hvorfor han blir valgt ut. Men Røsvoll er 8. kandidat på listen, hvor de fem øverste er kvinner.

Også Liberal Liste har kvinnelig toppkandidat, men det var andrekandidat Tobias Beshevkin som tok seg av debatten. Deres fjerdekandidat, Amalie Ringdal Birkhol, er en profilert ungdomspolitiker i sitt hjemfylke. Hvorfor ble for eksempel ikke hun valgt til debatten?

Har man ikke mulighet til å stille er det én ting, men jeg var selv tilstede på debatten og så flere av de kvinnelige listekandidatene i salen. Ettersom Studentparlamentet skal være en arena for å prøve seg i politikken, skal man også delta på det som følger med valgkamp, spesielt debatter. Det er god læring, og en ypperlig arena for å prøve og feile.

Blå Listes Tobias Otterstad hadde et godt poeng. Det var mangel på koordinasjon mellom listene med tanke på kjønnsfordeling. Men han er 1. kandidat, det samme er Nikolai Klæboe fra Sosialdemokratisk Liste og John Benjamin Lothe fra Realistlista. Det er naturlig å stille med 1. kandidat.

Hvis listetoppene ikke tar på seg det ansvaret som er å være en av toppkandidater, er det en ansvarsfraskrivelse og grunn til å stille spørsmål om de i det hele tatt bør stå der.

Å sende sin 8. kandidat fordi han er mest dreven, eller å la vær å stille opp til debatt, gjør at listene mister en stor del av sin legitimitet, og hvertfall deres argumenter når det gjelder kjønnsbalanse. Dette er ikke en kritikk til Røsvoll og Beshevkin. Dette er en kritikk til listene, som bør ta ansvar. For rekrutteringen og engasjementet rundt studentpolitikken er det viktig at man viser at kjønn ikke skal være en hindring for deltakelse.  

Studentparlamentets lister skal være den forandring de ønsker å se i verden. Klisje? Ja, vel. Det er likevel sant.

Powered by Labrador CMS