Syfilis – den store imitator

Sykdommen som av Ibsen i sin tid ble beskrevet som arvesynden, kan virke skremmende. Etter en pandemirealtert nedgang ser vi nå at tallene øker, men ta det helt med ro – det er ingen arvesynd du dør av. Bli med på å bryte ned den myteomspunnede sykdommen syfilis. 

Syfilis kommer av bakterien Treponema Pallidum og blir ofte kalt «den store imitator» blant sykdommer. Det er fordi bakterien etterhvert kan gi en betennelse som kan sette seg i omtrent alle kroppens organer. Den kan gi utslett, organproblemer og i ytterste konsekvens påvirke nervesystemet og hjernen. Fordi det er lett å feiltolke og overse symptomer kan sykdommen være vanskelig å oppdage. 

Sykdomsforløpet deles inn i tre stadier: primær, sekundær og tertiær syfilis. Primær syfilis er helt i starten etter du har blitt smittet. Her får du typisk et hevet sår der smitten har skjedd. For mange går dette over og kroppen bekjemper sykdommen selv. 

Omtrent halvparten går over i stadium to, sekundær syfilis. Her gir bakterien betennelse i andre organer enn det opprinnelige stedet man ble smittet, og det er nettopp dette som gjør at sykdommen kan imitere og likne på andre sykdommer. Det er det som gjør at det kan være vanskelig å sette diagnosen. 

Fra selve smittetidspunktet kan det ta fra 9 til 90 dager før testen blir positiv, så det er derfor viktig å teste seg på nytt tre måneder etter smitterisiko. Kommer du til legen med primær syfilis og sår kan det tas prøve av såret som kan være med på å sette diagnosen. 

Mellom disse to fasene har vi såkalte latente faser. Det er perioder hvor du ikke har symptomer, men hvor du fortsatt kan være smittsom. Får du sekundær syfilis er det mest vanlig å få et ikke-kløende utslett som sitter i hender, fotsåler og på overkroppen. Sykdommen diagnostiseres raskt ved en blodprøve om du først har kommet til dette stadiet, og det tas ofte prøve for hiv og hepatitt samtidig. 

Om syfilisen ikke har blitt fanget opp enda, kan den ligge latent og vente i mange år før den utvikler seg til den siste fasen, tertiær syfilis. Det kan gå alt fra ett til tretten år før dette skjer. Da er det mer alvorlige symptomer og skader på nerver, hjerter og kar. Heldigvis ser vi dette sjeldent i dag, og selv den mest alvorlige typen kan behandles. 

Før i tiden var syfilis en mye mer aggressiv sykdom, og folk døde raskt. Det er ikke tilfelle i dag. 

Som ved flere andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er testing og behandling gratis i Norge, fordi syfilis regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom. Testen er en enkel blodprøve, som normalt tester for HIV og hepatitt samtidig. Syfilis er en bakterie, og behandles derfor med antibiotika. I likhet med gonoré innebærer det som regel sprøyte i rumpa. Det er viktig at du ikke har sex før du er sikker på at du er smittefri. 

Hvordan vet du om du trenger å testes? Stort sett er det personer i risikogruppen, etter ubeskyttet sex i utlandet, eller personer med symptomer som testes for syfilis. I Norge ses syfilis hyppigst hos menn som har sex med menn (MSM). Men dersom du er i en risikogruppe og hos legen for å teste deg for SOI, kan du ta en test for syfilis for å være på den sikre siden.

Smask og dask,
Magnus & Marie

Gikk du glipp av disse sexspaltene?

• Slipp kjønnsleppene løs – uten skam!
• Analsexens bakside