SKAM

Studietiden forbindes gjerne med nye bekjentskap, samtidig som mange for aller første gang kjenner på det å ta første steg inn i voksentilværelsen. Mange har kanskje ikke det trygge nettverket hjemme lenger. Ikke bare skal det gå bra både faglig og sosialt. For mange er det viktig at tilværelsen ser idyllisk ut.

Aslaug kjenner på utfordringen. Hun føler ikke at hverdagen hennes er like spennende som de andres. De har flere venner, og flere ting å fylle hverdagen med. Hun skammer seg over måten hun fremstår sammenlignet med dem, og hun pynter på sannheten. Aslaug forteller at hun har tatt frem et ekstra fat og vinglass, bare for å sende bilde og late som hun hadde besøk. Dette fikk henne til å skamme seg enda mer. Hun skammet seg over skammen.

Studvest samlet inn historier som denne fra seks bergensstudenter.

Skam har mange former

Historiene vi har samlet inn gir uttrykk for mange årsaker til skam. Det kan skyldes av dårlig behandling av nære relasjoner, som familie og kjærester. Det kan også komme av valgene man tar. Valg man ikke burde gjort, som i andres øyne kan virke frastøtende. 

Vivian Irena Woodfin er psykolog ved Solli Sykehus, og har skrevet doktorgrad om temaet. Hun forteller at skam skiller seg fra skyld. Mens skyld gir en følelse om at en har gjort noe feil, gir skam en følelse av at det er noe grunnleggende feil med deg som person. Det kan på det verste føre til angst og depresjon. Medisinen er like enkel som det er vanskelig: Det er å snakke om det. 

I en av historierne du kan lese, forteller Åse at hun sliter med fylleangst. Hun har fått rollen som den som drikker mest, og kjenner derfor på et drikkepress. Hun er ikke alene om den følelsen. Unge voksne opplever, ifølge Blå Kors, at det er ubehagelig å takke nei til alkohol fordi de er redde for å fremstå som uhøflige, moraliserende og kjedelige. Mange kjenner seg igjen i oppløftelsen man kan få ved å ta seg noen glass. Man blir mindre selvhøytidelig, og er kanskje mer modig i sosiale settinger. I den situasjon kan skammen bli en lang følgesven. 

Selv det å oppleve overgrep og psykisk vold kan være skamfullt. Nettopp den type skam har Hege opplevd. Skammen kan bli en del av deg, uten at du klarer å hindre det. Skammen for henne består i dag av at hun ikke hadde respekt nok for seg selv til å gå ut av det forholdet. 

Som psykolog Vivian Irena Woodfin påpeker handler skam om oss selv. Det handler om følelsen av at det er noe grunnleggende feil med en som person. I tv-serien Normal People tør ikke den populære gutten Connell å vise seg sammen med den litt merkelige Marianne som han forelsker seg i. De inngår derfor et hemmelig forhold i frykt for hva kompisene vil si. Det skjærer seg mellom dem, og de møtes ikke igjen før studietiden på universitetet. 

Men som Connell først erkjenner senere i serien, brydde ingen seg på skolen om han datet henne i smug. «Nobody cared», sier Connor når han beklager seg til Marianne senere serien.

For det er kanskje det vi må huske på, når vi tenker på hvordan vi selv ser ut i andres øyne. Ingen bryr seg. 

Rolf: Jeg skammer meg over karaktersnittet mitt. I gjengen er det for det meste folk med A’er og B’er, med et par uheldige C’er som de skal ta opp. Jeg har selv en E, og flere D’er enn jeg har C. Når jeg blir spurt sier jeg alltid at jeg har fått C. Jeg har unngått alt av eksamensfester på grunn av det. Jeg har holdt skjult alt av traineer og sommerjobber jeg har søkt på siden jeg er så sikker på avslag hver gang. Når et nytt fag starter kjenner jeg magen vrenge seg når jeg åpner boken, i frykt for enda flere dårlige karakterer.

Kanskje er det et trivielt problem. Jeg hører folk påstå at man får jobb etter utdanningen, men den skammen har påvirket livet mitt mye de fire årene på fakultetet.

Åse: Jeg sliter veldig med fylleangst etter nesten hver helg. Vi er en gjeng som ofte er ute og drikker, og jeg er ofte den som drikker mest. Ofte skjer det en del dumme ting som kunne vært unngått om jeg hadde drukket mindre, men jeg klarer liksom å gå på en smell hver gang. Nå er også dette blitt en del av rollen min i gjengen så presset er ofte stort på at jeg skal drikke mye.

Aslaug: Jeg føler alle rundt meg har mye mer spennende liv, mange flere venner, mer å finne på og mer å fylle dagene med. Jeg skammer meg over hvordan jeg fremstår sammenlignet med dem, og føler jeg må pynte på mitt eget liv for å ikke føle meg dårligere enn dem. Og så skammer jeg meg over nettopp det; hvordan jeg reagerer på egen skam. 

En gang dekket jeg til og med på et ekstra fat og et ekstra vinglass på middagsbordet slik at jeg kunne sende et bilde og late som om jeg hadde noen på besøk. Jeg følte jeg ofte spiste middagen alene, at noen sikkert hadde tenkt over det og tenkt at det var rart. Etter jeg hadde sendt bildet angret jeg veldig. Jeg lagde scenarioer i hodet hvor jeg ble spurt hvem som var hos besøk – ja, at noen rett og slett skulle skjønne at det bare var løgn. Men ingen spurte selvfølgelig, for det er jo helt normalt å ha middagsgjester. Da skammet jeg meg enda mer.

​​Lena: Jeg skammer meg mest over den jeg er,sammen med familien min. Jeg har vokst opp uten å bli sett og hørt, og har lært å undertrykke egne behov sammen med dem. I nyere relasjoner har jeg lært meg å ta mer plass og være meg selv, men sammen med familien er dette vanskelig. Jeg tror de har lært meg å skamme meg over den jeg er fordi de aldri så meg. Nå jobber jeg med å frigjøre meg fra dette.

Hege: Det som sitter igjen av skam må det nok være skammen jeg bærer på over meg selv, og hvor lite respekt jeg viste meg selv. Jeg var i et toxic forhold altfor lenge, der jeg mottok mye dritt som jeg etter hvert begynte å tro på. Denne skammen bærer jeg fortsatt på den dag i dag, ettersom det viser hvor lite jeg prioriterte meg selv i dette forholdet, og som sagt, hvor lite respekt jeg hadde for meg selv på den tiden.

Konrad: Da jeg var 19 år tok jeg fettsuging i hemmelighet, fordi jeg alltid har vært misfornøyd med kroppen min. Jeg brukte 50.000 kroner og nesten alle sparepengene mine. Jeg har enda ikke fortalt det til familie eller venner, og er fortsatt like misfornøyd. Jeg skammer meg veldig over at jeg brukte så mye penger på noe så overfladisk, og som ikke førte meg noe nærmere å bli fornøyd.

• Les også: – Virkelig behov for flere
• Les også: Kanskje Norge burde gjøre det samme?