Kultur

Slik formet Bergen dem

– Jeg studerte først ett år i Stavanger, men som studentby er Bergen mange hakk bedre, mener «Luksusfellen»-Hallgeir.

STORBY. Flere kulturpersonligheter som har gjort seg bemerket har studert i Bergen by. FOTO: Tore Hauke Thiesen
Publisert Sist oppdatert

Gjennom årene har mange næringslivsledere studert i byen mellom de sju fjell, men en rekke kulturpersonligheter har også tatt turen innom Bergen for å studere.

Vi har stilt dem følgende spørsmål:

Flere av Tore Renbergs romaner om Jarle Klepp har blitt til film, som Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim. FOTO: Tommy Ellingsen
  1. Hvordan vil du beskrive studietiden din i Bergen?
  2. Hva er ditt beste minne fra tiden som student?
  3. Hvordan har studiet hjulpet deg på veien dit du er i dag?
Selda Ekiz har vært å se som programleder i flere NRK-programmer, nå sist i Alle mot 1. FOTO: Mikael Tjemsland

Navn: Tore Renberg
Alder: 46
Studerte: Litteratur og filosofi ved Universitetet i Bergen
Yrke: Forfatter av Jarle Klepp-bøkene

  1. Når jeg tenker på «Bergen» og «studietiden» breier det seg et smil om munnen min. Sterk by å studere i, sterke minner. Jeg møtte så mange mennesker som jeg fikk bryne meg på og lære en masse av, byen var raus med oss som kom på besøk, så hva er det å ikke like her?
  2. Jeg har ikke ett enkeltminne å trekke fram, jeg har bare en serie av fine ting å tenke på. Alt fra å sitte på lesesalen på Sydneshaugen og kjenne at lyset går opp for meg når jeg leser noe komplisert, til å være på en av de mange engasjerende forelesningene til folk som Per Buvik eller Arild Linneberg, til å være på kollokvium sammen med fine medstudenter, til å stå i køen utenfor Opera klokken halv tre om natten …
  3.  Jeg fikk anledning til å være blant likesinnede i flere år, uten for sterke krav på meg. Det var en enorm energi der, og en herlig frihet som passet akkurat den tiden i livet. Det aller viktigste er nok alle møtene med folk som jeg lærte så mye av, medstudenter, professorer, folk i byen.
I tillegg til å ha utgitt flere verker har også Tina Åmodt arbeidet som journalist og litteraturanmelder. FOTO: Camilla Skibrek

Navn: Selda Ekiz
Alder: 34
Studerte: Master i fysikk ved Universitetet i Bergen
Kjent for: Programleder for NRK-programmene Anno, Newton og Alle mot 1

Hallgeir Kvadsheim er et kjent TV-fjes fra Luksusfellen der han er økonomisk rådgiver. FOTO: TV3
  1. Den var veldig variert, jeg gjorde mye forskjellig mens jeg studerte fysikk. Alt fra å være aktiv i fagutvalget på fysisk til å gjøre standup. Ble kjent med mange bra folk, og noen dårlige. Alt i alt la det vel et grunnlag for den jeg er i dag. Som er vel sånn det er for de fleste.
  2. Det var den gleden Egil Lillestøl hadde i fys110 (tror jeg det het). Et herlig introkurs for fysikkstudiene, det var et krasjkurs i alt det kule som finnes i fysikken, og den nerde-kontakten jeg følte jeg fikk med de jeg studerte sammen med får det til å krible i magen enda! Nerden redder verden!
  3. Jeg fikk jobben som programleder i Newton på bakgrunn av fysikk-kunnskapen og den gleden jeg har av å formidle realfag til barn og voksne. Så det er vel et slags sammensurium av fysikkstudiet, jobben på Vilvite, standup, student-TV, Narvesenjobbinga, labassistent, fagutvalgsleder, studentbar-ansvarlig osv. osv. som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Fulgte interessene mine og fant ut av hva jeg var god på og ikke, et voilà!

    Gunnar Staalesen har skrevet flere bøker om privatetterforskeren Varg Veum. FOTO: Trygve Schønfelder

Synnøve Macody Lund er nok mest kjent fra storfilmen Hodejegerne, men hun er også forfatter. FOTO: Carl Christian Raabe

Navn: Gunnar Staalesen
Alder: 71
Studerte: Cand.philol. med engelsk hovedfag, og fransk og allmenn litteraturkunnskap fra Universitetet i Bergen
Kjent for: Forfatter av Varg Veum-bøkene

  1. Jeg var veldig godt fornøyd med studietiden min. Jeg var godt motivert for studiene og hadde gode krefter i undervisning og – under hovedfaget – som rådgiver. Men jeg hadde jo andre jern i ilden ved siden av studiene. Jeg debuterte som forfatter allerede i 1969 og var nok like mye i forfattermiljøet som blant mine studiekamerater. Tok en pause før hovedfaget da jeg hadde min første periode som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene, en stilling jeg vendte tilbake til etter fullførte studier.
  2. Jeg har mange gode minner. Husker med glede noen litterære kollokvier, blant annet et der vi gjennomanalyserte Shakespeare’s «Hamlet». Arbeidet med hovedoppgaven, med professor Orm Øverland som inspirerende rådgiver er også en periode jeg tenker tilbake på med glede.
  3. Tja. Jeg «utdannet» meg jo til å bli forfatter. Det å kunne lese både eldre og nyere engelsk og fransk litteratur på originalspråket har jeg selvsagt hatt nytte av. Men jeg ville nok blitt den jeg er i dag uten min cand.philol.-eksamen, for det er først og fremst lesning av litteratur som har gjort meg til den jeg er.

Navn: Tina Åmodt
Alder: 33
Studerte: Forfatterutdanning ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland
Kjent for: Forfatter av bøkene Annleggsprosa og Det blir aldri lyst her

  1. Som en folkehøgskole, som en lang, langsom fest, som mitt livs beste mulighet til å være lat, drikke øl, legge på meg og lese absolutt alt jeg ville, uten å tenke på fremtiden.
  2. Tiden på Skrivekunst-akademiet er ett godt minne i seg selv, jeg var vel 21 da jeg gikk der, ung, naiv og helt overstimulert av møtet med alle de kreative og smarte menneskene der, forfatterbesøkene tekstsamtalene, jeg har problemer med å skille ut ett høydepunkt, men antakelig var det en av festene, eller nei: Mitt beste minne er da Tomas Espedal var gjestelærer og lesningen hans av teksten jeg hadde levert fikk det til å gå opp for meg at jeg hadde begynt å skrive bok.
  3. På SKA forsto jeg for første gang at vi er mange som skriver, at skrivingen skaper et bånd mellom mange av oss. Jeg hadde skrevet annerledes uten forfatterstudiene og jeg hadde vært dummere og kjedeligere uten alle de jeg har møtt gjennom dem. Mitt ene år på litteraturvitenskap hjalp meg også til å forstå at jeg absolutt ikke skulle bli akademiker. 

Navn: Hallgeir Kvadsheim
Alder: 48
Studerte: Siviløkonom ved Norges Handelshøyskole
Kjent for: Programleder for Luksusfellen

  1. Fantastisk! Jeg studerte først ett år i Stavanger, men som studentby er Bergen mange hakk bedre.
  2. Jeg var med på å arrangere UKEN to ganger mens jeg bodde der og jobbet ellers med å booke og arrangere konserter på NHH i fire år. Kjempegøy. Men hverdagsminnene; det å bo i selve byen, labbe hjem mens regnet sildret lett over brusteinene og vite at det var leeeenge til eksamen, var egentlig det beste.
  3. Å jobbe med privatøkonomi, og formidle den kunnskapen, er direkte relatert til det jeg lærte på NHH. At jeg hadde gått på samme handelshøyskole som min første sjef, Christian Vennerød, var sikkert heller ikke uheldig …

Navn: Synnøve Macody Lund
Alder: 42
Studerte: Litteratur ved Universitetet i Bergen
Kjent for: Skuespiller fra filmer som Hodejegerne og The Girl in the Spider’s Web

    1. Studietida i Bergen var fantastisk. For ei strilejente frå Stord var det godt å endeleg komme til ein større by, men samstundes bli tatt så godt vare på i byrjinga. Eg fekk meg etterkvart ein fin gjeng på Lit.vit som eg enno har kontakt med. Då eg etterkvart kjente at gatene byrja å bli for smale og ein møtte på kjentsfolk litt for ofte, dro eg til Stockholm for å ta Filmvetenskap på universitetet der. Men her fekk eg heilt sjokk av den Stockholmske sosiale kulden. Så sjølv om det var ein fantastisk by som eg elskar i dag, dro eg tilbake til trygge, gode Bergen etter eitt år. Og eg hadde til og med kome inn på Stockholms Filmskola! Så studentmiljøet i Bergen er unikt, har eg forstått.
    2. Mitt beste minne frå studietida i Bergen må vere den gongen eg signa meg opp til å jobbe på Kvarteret. Og på første vakta mi traff ei heilt fantastisk jente som heite Monica Hannestad. Me vart venninner på dagen. Det vart mi første og siste vakt, trur eg. Ho var bergensjente og kunne dermed innlemme meg i bergensmiljøet, også utanfor universitetet. Elles hugser eg fantastiske klubbkveldar på Cafe Opera med bla. Vegard Moberg, Bjørn Torske og Dj Gymbag. Samt ymse drum n’ bass-kveldar på Miles Ahead. Mitt verste minne er då DJ Baltazar/Vegard Moberg kom bort til meg på Miles og sa at eg måtte bøye litt meir i knea når eg dansa. Eg har tilgitt han, men ikkje dansa siden, hehe.
    3. Litteraturvitenskap har utvilsomt hjulpe meg på vegen mot å bli forfattar. Og filmvitenskap på vegen mot dokumentarfilmregi og seinare skodespel. Det akademiske og det analytiske er ein evig tørst i meg, og vel der eg kjenner at måten eg tenker og resonnerer på kjennest mest rett. Studie innan Humaniora er aldri bortkastet. Det er rein dannelse. Eg har skumle planar om å ta hovedfag i litteratur når eg blir gamal og grå. Det blir fint.
  1. Studietida i Bergen var fantastisk. For ei strilejente frå Stord var det godt å endeleg komme til ein større by, men samstundes bli tatt så godt vare på i byrjinga. Eg fekk meg etterkvart ein fin gjeng på Lit.vit som eg enno har kontakt med. Då eg etterkvart kjente at gatene byrja å bli for smale og ein møtte på kjentsfolk litt for ofte, dro eg til Stockholm for å ta Filmvetenskap på universitetet der. Men her fekk eg heilt sjokk av den Stockholmske sosiale kulden. Så sjølv om det var ein fantastisk by som eg elskar i dag, dro eg tilbake til trygge, gode Bergen etter eitt år. Og eg hadde til og med kome inn på Stockholms Filmskola! Så studentmiljøet i Bergen er unikt, har eg forstått.
  2. Mitt beste minne frå studietida i Bergen må vere den gongen eg signa meg opp til å jobbe på Kvarteret. Og på første vakta mi traff ei heilt fantastisk jente som heite Monica Hannestad. Me vart venninner på dagen. Det vart mi første og siste vakt, trur eg. Ho var bergensjente og kunne dermed innlemme meg i bergensmiljøet, også utanfor universitetet. Elles hugser eg fantastiske klubbkveldar på Cafe Opera med bla. Vegard Moberg, Bjørn Torske og Dj Gymbag. Samt ymse drum n’ bass-kveldar på Miles Ahead. Mitt verste minne er då DJ Baltazar/Vegard Moberg kom bort til meg på Miles og sa at eg måtte bøye litt meir i knea når eg dansa. Eg har tilgitt han, men ikkje dansa siden, hehe.
  3. Litteraturvitenskap har utvilsomt hjulpe meg på vegen mot å bli forfattar. Og filmvitenskap på vegen mot dokumentarfilmregi og seinare skodespel. Det akademiske og det analytiske er ein evig tørst i meg, og vel der eg kjenner at måten eg tenker og resonnerer på kjennest mest rett. Studie innan Humaniora er aldri bortkastet. Det er rein dannelse. Eg har skumle planar om å ta hovedfag i litteratur når eg blir gamal og grå. Det blir fint.
Powered by Labrador CMS