Annonse
Stor skjevhet i kjønnsbalansen blant artistene som spiller på Kvarteret
Over seks ganger så mange menn som kvinner har blitt booket siden 2018. – Vi ønsker å booke flere kvinner, og gjør det vi kan for å få det til.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Kulturrådets rapport for 2018 kunne vise til at kjønnsbalanse er et vedvarende problem hos konsertarrangører i hele landet. Keychange-initiativet er stiftet med et mål om at festivaler og konsertarrangører innen 2022 skal ha en 50/50 kjønnsbalanse.
Ukentlig arrangerer studentforeningene Aktive Studenters Forening (ASF) og Bergen Realistforening (RF) konserter på Kvarteret.
Patrick Gaasand, bookingansvarlig i ASF, forteller at de ikke har tatt stilling til Keychange-initiativet. Han tror en slik kjønnsbalanse kan være utfordrende å få til.
– Er kjønnsbalanse noe dere i ASF tar hensyn til i bookingprosessen?
– Vi ønsker å booke flere kvinner, og gjør det vi kan for å få det til. Men nå er det slik at vi ikke alltid får alle artister vi har lyst på, svarer Gaasand.
Annonse
Studvest sin opptelling viser at de to organisasjonene fra januar 2018 til og med mars 2019 har vært langt unna noen 50/50-balanse.
Fra og med januar 2018 og ut februar 2019 har det i regi av de to foreningene stått 422 menn på scenene på Kvarteret mot kun 68 kvinner. Dette gir et samlet snitt på 6,2 menn per kvinne på scenen, viser Studvest sin opptelling.
Av de to kommer ASF skjevest ut. I tillegg til å ha booket langt flere artister i perioden, er snittet noe skjevere. Av totalt 353 mennesker på scenen, er 307 av disse menn, mens kun 46 er kvinner. Det gir et snitt på 6,67 menn per kvinne på scenen.
Deler man opp etter sammensetning internt i band har ASF tatt inn 67 band bestående av utelukkende menn, og 7 utelukkende kvinner mot 29 kombinerte.
– Vi har nok lavere terskel for å få det til
Gaasand forteller at han sitter med et inntrykk av at det rett og slett er flere menn enn kvinner som driver med musikk, og viser til sin egen erfaring fra studiet i musikkproduksjon der klassen besto av 20 menn og 3 kvinner.
– Har ikke organisasjoner som dere, som satser på litt mer «up-and-coming» artister, et særlig ansvar for å søke kjønnsbalanse i bookingen?
– Vi har nok lavere terskel for å få det til, ja. Nå har vi gjort flere bookinger der vi har prøvd å gjøre noe med det. I fjor hadde vi konserter med kvinner som spilte i sjangre som er mannsdominert, som pønk og jazz.
AKKS Bergen mener det er for svakt
Foreningen AKKS jobber for større synliggjøring og rekruttering av kvinner i musikkbransjen. De tilbyr øvingslokaler og kursing i tillegg til å stå bak flere arrangement, som blant annet Eggstockfestivalen på Kvarteret.
Daglig leder av AKKS Bergen, Linn Frøkedal, er ikke begeistret for tallene Studvest presenterer for henne.
– Det er for dårlig, sier hun.
– Vi mener at man må begynne tidlig dersom man skal få til en utjevning. Det er nok sånn at det tradisjonelt er menn som starter å spille med kompiser i ung alder. Derfor satser vi i AKKS på å få tak i unge i en tidlig alder, og en større bredde i det kvinner driver med innenfor musikk. Liknende opptellinger ser gjerne på frontfigurer, og da framstår balansen jevnere. Men det er ofte slik at kvinner i mindre grad spiller trommer, gitar og bass. Så da blir det skjevere når man teller alle som står på scenen.
Liknende tall for Realistforeningen
RF har hatt 115 menn på scenen sammenliknet med 22 kvinner på scenen i det samme tidsrommet.
Det gir en ratio på 5,2 mann per kvinne på scenen. Ser man på hvordan bandene er satt sammen, har RF hatt 24 band med utelukkende menn, mot 7 utelukkende kvinner og 7 kombinerte, ifølge Studvest sin opptelling.
Sara Nørby fra RF forteller at dette er en problemstilling når man booker artister. Noe av problemet kommer av at grupper man kanskje tenker på som grupper med kvinnelige frontfigurer, gjerne har et stort følge av menn, forklarer hun.
– Eksempelvis booket vi nå nylig et band vi antok besto av tre jenter. Så er det tre jenter, men flere menn som spiller instrumenter i bakgrunnen. Slik at når man bare teller opp etter enkeltpersoner, blir det veldig mange menn.
Peker på utskiftninger blant de bookingansvarlige
Nørby påpeker også at man eksempelvis har booket grupper fra folkehøyskoler som Monsund og Sundavind. Da vet man lite om kjønnssammensetningen på forhånd. Hun mener det kan gi utslag på en slik statistikk.
Hun trekker også fram at RF er en liten organisasjon med en del utskiftninger blant de med ansvar for booking. I tillegg finnes det tilfeller der noen avlyser og man er nødt til å booke et nytt band så sent som to uker før konsert.
Da går man ofte til mailen for å se hvem som har tatt kontakt med et ønske om å spille. Her mener Nørby at det nesten utelukkende er menn som tar kontakt.
– Når vi blir nødt til å se på det vi har liggende på mail, så er det stort sett bare menn.
Men hun presiserer også at kjønnsbalanse er et viktig spørsmål for RF. I tillegg til en større pakke av å nå ut til så mange som mulig i flest mulig sjangre, er kjønnsbalanse et hensyn som tas i bookinger, mener Nørby.
Kulturstyret fokuserer ikke på kjønnsbalanse
Kulturstyret støttet i 2018 ASF og RF med henholdsvis 115 000 kroner og 100 000 kroner. Leder for Kulturstyret, Jeppe Bucher, mener at det ikke er Kulturstyrets rolle å legge seg opp i kjønnsbalansen blant artistene ASF og RF booker.
– Det blir veldig spesifikt. De aller fleste av organisasjonene som søker til kulturstyret, driver jo ikke med denne type rekruttering av artister.
– Så det burde altså ikke stilles noen strengere krav til ting som dette hos organisasjonene dere støtter?
– Jeg synes generelt det er problematisk å detaljstyre hvordan organisasjonene drifter. Vi er i all hovedsak et organ som skal bevilge penger. Vi har noen søknadskriterier og noen driftskriterier. Men kjønnsbalanse inngår ikke der.
