– Studenter har råd til å spare, de også.
– Studenter sier ofte de ikke har råd til å spare. Det stemmer ikke, mener forfatter og blogger Lise Vermelid Kristoffersen.
Onsdag kveld sto en begeistret Lise Kristoffersen foran en tettpakket sal på Bergen Offentlige bibliotek for å holde foredrag om pengesparing. At dette er noe mange har interesse for er tydelig.
I salen sitter det unge og eldre, studenter og småbarnsfamilier. Flere har med barnevogner. Enkelte får ikke plass i salen hvor foredraget holdes og setter seg heller på et bord eller et søppelspann i rommet ved siden av og stirrer i en bokhylle mens de hører på hva Kristoffersen har å fortelle.
– Husk at for meg så er dette en hobby. Jeg er ingen økonom, ler Kristoffersen.
Likevel kan Kristoffersen regnes som et ekspert på området. Boken hennes «Pengesnakk – slik sparer du deg lykkelig» havnet rett inn på 2. plass på bestselgerlisten etter første uken og det ble trykket 2. opplag etter to uker i butikk.
Om studenters økonomi er Kristoffersen helt tydelig på at det er fullt mulig å spare selv om man ikke har den største inntekten.
Trenger ikke droppe stipendpilsen
– Selv studenter har mulighet til å spare. De kommer sikkert til å si sånn «nei, det har vi ikke!», men hvis man har råd til å gå ut å ta en øl så har man også mulighet til å spare 150 kroner i måneden, ler Kristoffersen når Studvest snakker med henne dagen etter foredraget.
– Så studenter burde slutte å gå ut og drikke øl for å kunne spare mer?
– Nei, det synes jeg ikke, svarer hun raskt.
Kristoffersen er tydelig på at hun ikke ønsker at man skal kutte ut det man er glad i. Hun mener at man heller burde tenke mer over hva man egentlig vil være med på.
Ekspertens råd
Kristoffersen gir Studvest en liste med råd over hva studenter kan gjøre for å spare mer.
Skriv opp alt du bruker penger på hver dag den neste måneden, slik at du får bedre oversikt over hva du lettere kan kutte ut og hva du vil holde på. Med andre ord; behold stipendpilsen, dropp kantinelunsjen.
Et av poengene som Kristoffersen tar opp er at mange tenker de skal spare det de har igjen på slutten av måneden. Dette mener hun funker dårlig da det ikke setter noen forutsetninger for gjennomførelse. Dersom man setter opp et automatisk trekk så får man derimot i gang en god sparevane.
– Men pass på at du ikke setter inn et for høyt trekk. Da ender man opp med å måtte ta tilbake fra sparekontoen også mister man motivasjonen da man føler man ikke klarer å spare.
Kristoffersen mener det er mange steder man kan prute ned kostnader man ikke trodde man hadde kontroll over. Derfor oppfordrer hun studenter til å sjekke at de for det første har forsikringer og for det andre at de ikke betaler for mye på forsikring.
Det samme gjelder mobilabonnementet. Sjekk at du faktisk har det mobilabonnementet som passer best for deg. Kan du klare deg med en mindre og billigere pakke? Eller burde du gå opp en størrelse hvis du ender opp med å legge til dyre datapakker hver måned.
Selv om studentkantiner ikke er de dyreste kantinene så mener likevel Kristoffersen at hvis man klarer å gå fra å være en kantineperson til en matpakkeperson så vil det utgjøre en stor forskjell i månedsbudsjettet.
– Det trenger jo ikke være den kjedeligste matpakken i verden heller. For hvis man er vant med å bruke over 50 kroner på mat så kan man jo faktisk lage en skikkelig luksusmatpakke. Og det vil fortsatt være billigere enn det man kjøper i kantinen, forklarer Kristoffersen over telefonen.
Dersom man på begynnelsen av uken har planlagt seks- syv middager så hender det fort at man plutselig gjør noe annet en dag og spiser på restaurant annen dag, tenker Kristoffersen. Da ender man opp med å måtte kaste mye mat. Planlegg heller fire middager og kjøp inn ny mat når du er ferdig med de, er rådet hennes. Det må jo være lov å være impulsiv eller å gjøre andre ting, ler hun.
– Det er ikke sant at studenter ikke har råd til å spare, tør jeg å påstå. Man må bare bestemme seg for å velge det. De skal heller bare få lov til å bli litt provosert av at jeg sier det, avslutter hun lurt.