Studiestøtte, til hvilken pris?

Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttrykk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis av og for studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Er studiestøtten ment som en gavepakke til unge medborgere, eller skal den være en investering i fremtiden? Hvis den er ment som sistnevnte, må det legges til rette for at studentene faktisk kan studere – ikke slites ut av 46 timers arbeidsuker for å overleve.

Nylig ble SSBs levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning for 2021 offentliggjort. Det er en grundig rapport på 138 sider som gir et godt overblikk over hvem studentene er, hva og hvordan de studerer, og hvordan det står til med studentenes boforhold, helse, jobb og økonomi.

I resultatene kommer det frem at studentene jobber på, mildt sagt.

66 prosent av heltidsstudenter på høyskole eller universitet har en jobb ved siden av studiene. For mange er arbeidet ytterst nødvendig: 55 prosent av heltidsstudentene oppgir at de jobber ved siden av studiene for å dekke nødvendige og faste utgifter til mat og bolig.

Særlig interessant er det at kombinert tidsbruk på studier og jobb ligger godt over det som tilsvarer en vanlig arbeidsuke. En heltidsstudent på universitet og høyskole brukte i snitt 46 timer i uken på arbeid og studier. For en heltids fagskolestudent er dette tallet på hele 50 timer. Snittallet er medregnet de studentene som ikke er i arbeid, så det finnes nok studenter som jobber langt mer enn 50 timer også.

Studentene bruker altså svært mye tid på å kombinere jobb og studier – en kombinasjon som for 55 prosent av heltidsstudentene er livsviktig for å ha råd til mat og tak over hodet.

Samtidig forventer studiestedene, som seg hør og bør, at det skal legges ned like mange timer i en studieuke som med fulltidsjobb: omtrent 37,5 timer i uken.

Studiestøtten fra Lånekassen skal finansiere denne studietiden, ettersom heltidsstudiet i timebruk erstatter en fulltidsjobb. Poenget med studiestøtten fra Lånekassen er selvsagt ikke at studentene skal kunne leve i overdådig luksus: Det offentlige utdanningstilbudet i Norge er et enormt privilegium som vi skal være svært glade for, og vi er heldige som får finansiert store deler av utdannelsen vår.

Samtidig er ikke studiestøtten en blind donasjon fra det store felleskapet. Høyere utdannelse er en grunnstein i den norske økonomien, og de uteksaminerte studentene trer ut i samfunnet som verdiskapende og skattebetalende mennesker. Studiestøtten kan altså sees på som en investering i Norges fremtide.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier i et intervju med Khrono at det ikke er et problem at studenter jobber ved siden av studiet. Det har han rett i. Om man ønsker seg en romsligere studentøkonomi og er villig til å legge ned innsats for det, er det selvsagt helt greit.

Men når 55 prosent av studentene forteller at de må jobbe ved siden av studiene for å overleve, er det rett og slett for mange.

Når fellesskapet først setter av disse milliardene til studiestøtte, bør den ikke være så lav at studenter i tidsklemma blir utslitt, nedbrutt og bruker vesentlige timer på ikke å studere.