Tidvis hysterisk morsomt fra BI-revyen

Scenen på Lille Ole Bull denne torsdagskvelden er som skapt for kabaret. Det er tett og intimt, med forholdsvis få sitteplasser. Var en tidlig ute kunne en også sikre seg sofaplass med bord til å holde sin utvalgte forfriskning.

Stemningen blant publikum er spent. De frammøtte er en salig blanding av medstudenter, familiemedlemmer og andre interesserte, kledd i alt fra gallakjole til slitte jeans og hettegenser. Det er nesten så en kan kjenne at publikum er klare for å kose seg skikkelig – en slags forventning om en skikkelig premierefest virker å ligge i lufta.

Og fest blir det. Fra første øyeblikk sparker «Ja, vi elsker!» fra seg i et nesten manisk tempo. Temaet presenteres i første sangnummer, og det blir gjort tydelig at her skal det handle om Norge anno 2019, våre interesser, vaner og uvaner.

Et godt eksempel på publikums velvillighet får vi allerede i revyens andre nummer. Hele stykket består av en helt ordrett opplesning fra Kongens berømte hagefest-tale – «Norge er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter …» – og publikum humrer fortsatt godt etter hver setning.

Denne lille duppen til tross har BI-revyen 2019, spesielt i første akt, noen av de morsomste revystykkene undertegnede noensinne har opplevd.

I stor grad er dette grunnet dialogen. I de stykkene som virker mest gjennomarbeidet er bortimot hver eneste replikk en solid punchline. Et godt eksempel her kommer midtveis i første akt, hvor Maria Smith-Sivertsen og Andrea Lynnæs spiller pensjonister som kaster seg selv i fengsel, akkompagnert av Jailhouse Rock. De er leie av dårlig eldreomsorg, og skal lage våpen av gebissene sine og flørte med fengselsvakter. Hvert vers har en punchline som får publikum til å forbigå hele refrenget i hikstende latteranfall og begeistret applaus.

Nå er det også slik at god dialog er avhengig av gode skuespillere, og «Ja, vi elsker!» skuffer ikke her heller. Vitsene er levert med herlig komisk timing, alle skuespillerne er karismatiske, og framstår som om de virkelig tør å satse på humoren i stykket. Spesiell heder må gå til samspillet mellom Martin Rødder og Harald Hjertholm, som ser ut til å virkelig ha kjemi på scenen. På sitt beste virker «Ja, vi elsker!» rett og slett som en profesjonell revy.

I løpet av revyens gang får vi servert en håndfull slike stykker, som er så gjennomført morsomme at applausen runger langt ut i neste stykke. I tillegg får vi servert en rekke kortere, enklere stykker, noen ti sekunders lange innslag og et par dansenummer fra BISI dans. Disse mister denne rappe humoren i noen grad, men gjør jobben sin greit og publikum virker ikke å miste interessen. Likevel er det dette som trekker «Ja, vi elsker!» ned fra toppkarakteren.

Alt i alt er det lett å anbefale «Ja, vi elsker!» Eller, det ville vært det om flere forestillinger var planlagte. I en smått absurd vending ble nemlig fredagens forestilling avlyst tidligere denne uken, grunnet «faktorer som blant annet eksamener, som har resultert i for lite deltakere».

Nå påvirker selvfølgelig ikke dette kvaliteten på selve showet, som står igjen som en sterk, tidvis hysterisk morsom studentrevy.

Les flere revyanmeldelser:

• Fornøyelig, hjemmesnekret studentrevy
• Dyrisk morsomt
• En forestilling man får bakoversveis av