– Til slutt skal vi få enda flere gjennom

– Jeg prøver å ikke bli for påvirket av at jeg strøyk, selv om det er kjempekjipt, sier Magnus Fagerbakke (20).

Han studerer lærerutdanning 5.-10. trinn ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Høsten 2022 strøyk fire av ti lærerstudenter på deleksamen i matematikk på landsbasis. I klassen hans var det 42 studenter som tok eksamenen, hvorav ni strøyk. Fagerbakke var en av dem. Det tilsvarer en strykandel på 21 prosent.

– Det er ikke noe jeg liker å gå rundt og skryte av, sier han.

Svake resultater

Hvert år testes tusenvis av studenter i nasjonal deleksamen. Deleksamenen er en obligatorisk eksamen som gjennomføres på blant annet sykepleierutdanning og grunnskolelærerutdanning (se faktaboks).

På ett år har andelen som strøyk på nasjonal deleksamen i matematikk gått opp fra 33 til 40 prosent på landsbasis. Til sammenlikning var det kun 13 av de 604 lærerstudentene, 2 prosent, som fikk karakteren A.

Dersom studentene på 5.-10.-utdanninga bruker opp forsøkene sine uten å ha bestått nasjonal deleksamen, blir det forsinket i studiene sine og får ikke ha matematikk som undervisningsfag. Dersom det samme skjer med 1.-7.-studentene får de ikke fullført lærerutdanninga i det hele tatt.

Magnus Fagerbakke forteller om en eksamen preget av lite tid og mange oppgaver.

– Matematikken på eksamenen er grei i seg selv. Utfordringene går heller på at vi får ganske mange oppgaver på ganske kort tid. Så det ble mye hasting for å rekke gjennom alle oppgavene, forklarer han.

Videre mener Fagerbakke at innholdet i eksamenen ikke minner om pensum.

– Det er ikke noe vi går gjennom på høgskolen her. Det ligner mer på matematikken vi hadde på videregående, sier studenten.

Studvest har vært i kontakt med HVL, som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Les hele deres svar lenger nede i saken.

Kommer ikke uanmeldt pensum

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) står bak utforminga av nasjonal deleksamen. De forklarer i en e-post til Studvest at nasjonale deleksamener i høyere utdanning har som formål å bedre utdanningene. Det begrunnes med at norske elever relativt sett gjør det dårligere i algebra enn andre land. 

– Hvorfor må man kunne matematikk hvis man ikke skal undervise i faget? Det er fordi man som grunnskolelærer underviser i alle fag, også matematikk, og da bør læreren ha et visst kunnskapsnivå i matematikk og algebra. Matematikk er – og har alltid vært – et viktig fag i skolen, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje.

Hun forklarer at dersom studenter opplever mangelfull undervisning, må de ta det opp med lærestedene sine, ettersom det er de som har ansvaret for studentene. 

– Det som kommer på eksamen er ikke noe annet enn det som er meldt på forhånd, sier hun og viser til at eksamensoppgavene lages ut fra en beskrivelse av læringsutbyttet som både studenter og læresteder er kjent med. Vinje legger til:

– Men vi ser at det er mange som også gjør mye riktig, så Nokut oppfordrer institusjonene til å dele erfaringer med hverandre, slik at vi til slutt får gjennom enda flere på denne eksamenen som har lært det de skal.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Kristin Ran Choi Hinna er instituttleder ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved HVL. Hun avviser at skolen ikke gir god nok undervisning.

– Det stemmer ikke at det ikke legges opp til undervisning i forkant av nasjonal deleksamen i matematikk. Vi gir undervisning til studentene både i matematisk og didaktisk kompetanse i algebra, skriver hun i en e-post til Studvest.

Hun legger også vekt på at studentene får informasjon om eksamenen på forhånd.

– Studentene får et informasjonsskriv fra Nokut om nasjonal deleksamen i god tid før eksamen. Skrivet har blant annet lenker til tidligere gitte eksamensoppgaver som studentene kan øve seg på, forklarer hun.

Hinna legger til at studentene får tilbud om støtte og hjelp fra studentassistenter til å forberede seg.

– Et nødvendig onde

Nasjonal deleksamen i matematikk er et hyppig debattema innenfor norsk akademia. I et innlegg i Khrono skriver Stein Berggren og Pål Jom, begge høgskolelektorer ved Høgskolen i Østfold, at nasjonal deleksamen i matematikk kan sees på som «et nødvendig onde».

De stiller spørsmål ved om det er nødvendig å påføre studentene den belastninga det kan være å måtte avbryte studiet sitt på grunn av oppbrukte forsøk på å bestå eksamen.

– Det kan oppleves som traumatisk for studentene som ikke består nasjonal deleksamen i matematikk, skriver de i innlegget.

De argumenterer imidlertid med at norske 8. klassinger kommer dårligere ut på den internasjonale undersøkelsen TIMMS når det gjelder forståelse av algebra, og at det er viktig å få lærerstudentene opp på det samme minimumsnivået.

– Beviser ikke at vi kan matematikk

Magnus Fagerbakke trekker fram at det er å kunne lære bort som er den viktigste egenskapen en mattelærer må ha.

– Jeg skjønner at det er en del matematikk vi må kunne for å bli mattelærere. Men jeg føler de har feilet i å tilpasse en eksamen som får fram det vi kan. Vi skal jo lære bort. Denne eksamenen hjelper ikke i å bevise at vi kan matematikk, sier Fagerbakke.

– Har du tro på konteeksamen?

– Jeg har ikke noe annet valg enn å tro på den, konkluderer han.

Les også: Neumanns gate 1 kan bli nye studentboliger

Les også: Bergenshistoriens yngste ordfører må bruke kasse for å bli høy nok for bystyremøtene