– Universitetene må selv finne ut av hvordan de vil løse dette

Studenthelse har fått mye oppmerksomhet etter at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kom, og viser at én av fire studenter sliter psykisk. Det er en økning siden 2014, da det tilsvarende tallet var én av fem.

Venstrepolitiker og minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, forklarer at hun, tross alt, er fornøyd med at de fleste rapporterer om god psykisk helse.

– De aller fleste rapporterer at de trives og føler seg godt mottatt på studiet. Samtidig bekymrer jeg meg for dem som ikke trives, og for at utviklingen går i feil retning.

• Les også: Slik reagerer studentlederne på SHoT-tallene

Satser på psykologer

– Hva har regjeringen gjort for å bedre studenthelsen?

– Blant annet har det har blitt gitt 15 millioner kroner til en støtteordning for psykisk helse blant studenter, som samskipnadene kan søke på. Det har også blitt sendt ut forslag om å lovfeste studentombud.

Videre understreker hun at regjeringen gir penger til kommunene, blant annet har de gitt 307 millioner kroner til opptrapping av helsetasjon-tjenester. Hvordan pengene skal brukes blir opp til kommunene og ikke regjeringen, forklarer hun.

– Utgangspunktet er at studenter, som oss andre, skal få hjelpen gjennom kommunehelsetjenesten. Regjeringen har satset på psykologstillinger i kommunene, som også skal komme studentene til gode.

• Utdanningsminister Nybø: – Jeg håper på å ha god dialog med studentene

Nevner ikke psykisk helse i sektormål

Nybø forteller at de har foreslått en studenthelsemelding, og at hun har tatt initiativ til en diskusjon med Norsk Studentorganisasjon for å finne gode løsninger fremover.

– En studenthelsemelding kan være en enkel vei ut, men det tar tid å lage en stortingsmelding, og det er ikke alltid det er den mest målrettede løsningen, sier Nybø.

Kunnskapsdepartementet har laget overordnede mål på en rekke områder, også for universiteter og høgskoler – såkalte sektormål. Til tross for at mange temaer blir dekket i sektormålene, tar ingen av målene fra 2017 for seg studenters psykiske og fysiske helse.

Nybø påpeker at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for dette.

– Psykisk helse ligger til Helse- og omsorgsdepartementet, og det skal gis 15 millioner kroner å bedre til psykisk helse blant studenter. Det er nå 287 kommuner eller bydeler som mottar tilskudd til 503 psykologstillinger.

– Vi har litt å gå på

Samtidig forteller ministeren at hun er åpen for tiltak og god dialog, og er opptatt av samarbeid

– Hvordan samarbeider dere med Helse- og omsorgsdepartementet?

– Der har vi nok litt å gå på. Jeg er opptatt av å ha dialog med helseministeren og folkehelseministeren om dette. Nå har vi SHoT-undersøkelsen som gir oss et utgangspunkt for å gå mer inn på problemet.

Nybø mener at problemet må ses i en større sammenheng.

– Problemet kan ikke isoleres, og det er viktig å se helheten. Arbeidet med livsmestring må starte før man blir student, og derfor er det bra at folkehelse og livsmestring nå kommer inn i de nye læreplanene.

Les også: Nesten en av tre studenter opplever ensomhet

Universitetene må finne egne løsninger

Fadderuken blir ofte brukt som et eksempel på tiltak som skal bedre studenttilværelsen.

– Fadderuken er et av flere viktige tiltak, og studenter som deltar i fadderuken kommer seg bedre gjennom studiene. Samtidig har det mye å si for å få seg venner, sier Nybø.

– Hvordan skal man jobbe gjennom semesteret?

– Mye må skje ute på universitetene, og det må lages møteplasser hvor alle føler seg velkommen og trives.

Nybø mener imidlertid at universitetene selv må finne ut av hvordan slike møteplasser skal utvikles.

– Dette er løst ulikt, for eksempel har noen valgt å legge opp til et faglig opplegg i fadderuken, i tillegg til de vanlige aktivitetene. Det er flere typer arenaer for å møte folk, men universitetene må selv finne ut av hvordan de vil løse dette.

• Kommentar om fadderuken: UiB har noe å lære av NHH
• Les også: Torkel (26) levde med angst under studietiden og brukte alkohol som medisin