Valgforsker: – Det kan svekke dem
Men ingen av rektorene går med på at den lave valgoppslutningen truer legitimiteten.
Slik var valgoppslutningen ved forrige studentvalg ved de tre største studentdemokratiene i Bergen.
- Høgskulen på Vestlandet: 10,44 % (ca. 1670 av totalt 16.000 studenter).
- Universitetet i Bergen: 19,58 % (ca. 3330 av totalt 17.000 studenter).
- Norges Handelshøgskole: 21 % (ca. 700 av totalt 3.300 studenter).
Les om Studvests gjennomgang av Bergens største studentdemokratier her
– Det kan svekke dem
Valgforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, mener de tre studentdemokratiene ikke har mye de skulle sagt om de skulle komme i en konflikt med ledelsen og skal representere studentene.
– Dette kan underminere legitimiteten, og den vekten som legges ved representantene som er ved lærestedene. Det er noen smertegrenser, og alle tre ligger i det nedre sjiktet, sier han, og legger til at det er mest alvorlig for de som blir valgt inn.
– Det kan svekke dem. De får mindre å slå i bordet når det gjelder motparten, sier han.
Mangel på engasjement
Aardal sier han vet lite om valgoppslutningen til studentdemokratier, men sier at det er noen faktorer som kan forklare situasjonen.
– Dels kan det være i hvilken grad valgene berører studentene. Hvis det er valg som ikke engasjerer, og det ikke er noen spesielle saker eller noe slikt, så kan valgdeltakelsen falle. Det som skjer i studentdemokratier når kanskje ikke frem til studentene det gjelder. Kanskje man ikke vet så mye om det som skjer, sier han.
Andre forhold han mener kan spille inn, er i hvilken grad studentene er sosialt integrert i byen de studerer i.
Mener ti prosent begynner å bli lite
Aardal sier Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) ikke har de verste tallene.
– Når man begynner å komme opp i deltakelse på 20 prosent, så virker det ikke så aller verst, gitt det vi nå har sagt, sier han, og mener man ikke nødvendigvis skal sammenligne med ordinære stortingsvalg.
– En forening, idrettslag, miljøgruppe eller lignende vil være mer sammenlignbart. Hvis man får 20 prosent til å stille opp, er ikke det så galt.
Høgskulen på Vestlandets (HVL) ti prosent mener han begynner å bli lite, og refererer til spørsmålet om legitimitet.
– Men dette er ikke noe spesielt ved Bergen. Man vil finne et likt mønster ved alle lærestedene i landet.
Viktig med representasjon
– Er det viktig med studentdemokrati?
– Jeg har ikke selv engasjert meg mye i det. Men det er klart, det er mye med dette om brukerstyrelse. Har man ansvar for kantine, spisested og bolig, så er det noe studenter bruker og er avhengig av fungerer. Studenter må ha meninger om boligsituasjon og mattilbud, det angår dem direkte, forklarer Aardal.
Dette mener rektorene
NHH-rektor Øystein Thøgersen sier han gjerne skulle sett en høyere valgoppslutning når så stor andel av studentene er engasjert i studentmiljøet.
– Jeg opplever imidlertid at studentrepresentantene og ledelsens møter alltid har en bredt anlagt og profesjonell tilnærming til ulike problemstillinger, og i praksis opplever jeg at de har nødvendig legitimitet, forklarer han.
Thøgersen sier midler til lønn av studentpolitikerne ikke vil være aktuelt fra deres side. Han legger til at ledelsen støtter studentdemokratiet og studentenes aktiviteter generelt, med mange avtaler og bidrag som har betydelig økonomisk verdi.
Rektor ved HVL, Berit Rokne, sier at Studenttinget på Vestlandet har legitimitet i møte med ledelsen, og at de representerer studentene på en god måte.
– Samtidig er det nok mulig å øke valgoppslutningen blant studentene. Vi har hatt høyere valgoppslutning ved HVL tidligere, og for noen år tilbake hadde Høgskolen i Bergen valgoppslutning på rundt 30 prosent sier hun.
Hun mener også at midlene Studenttinget får, som er i underkant av fem millioner kroner, er nødvendig for å bygge opp og drive et godt studentdemokrati ved alle fem campus HVL har.
– Vi er en nyfusjonert høgskole, og det arbeidet som studentene har lagt ned gjennom å rigge, bygge opp og utvikle studentdemokratiet har vært godt og viktig. De har gjort en stor og god jobb på alle campus.
Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sier de er klar over den lave valgoppslutningen. Han påpeker at den heller ikke er høy når det kommer til rektor- og styrevalg.
– Oppslutningen kunne med fordel ha vært høyere, men det truer ikke legitimiteten til det valgte Studentparlament, slik jeg opplever det. I underkant av tre millioner kroner årlig er fullt ut forsvarlig ressursbruk slik jeg ser det.
- Studenttinget ved HVL bruker mest penger og får minst stemmer
- Studentparlamentet ved UiB ligger hakk i hæl på NHHs oppslutning
- Kjernestyret ved NHH bruker minst penger, sanker mest stemmer