Vi er lettere å underholde nå enn før
I mangel på menneskelige impulser har et stort lasteskip vært påskens underholdning.
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.
Pandemien har gjort at jeg, forhåpentligvis med mange andre, har fått en del nye interesser og ting jeg blir opphengt i. Jeg liker å tenke at det er på grunn av pandemien, men for å være ærlig er jeg ikke helt sikker.
Det startet med å bake brød, se Tiger King og bygge Lego. I likhet med resten av landet gjorde jeg nå ting «jeg ikke har tid til ellers». Deretter har NRK hver eneste fredag blitt min store underholdningskanal. Jeg er heldigvis ikke alene om disse interessene, og det gleder meg at de fleste vet at Aksel Lund Svindal vant Mesternes Mester. Derimot blir jeg mildere bekymret over hva mangelen på fysiske impulser gjør med oss og våre interesser.
Jeg har nemlig en teori om at vi er lettere å underholde nå enn før, fordi vi ikke får nok impulser og nye menneskelige relasjoner. Nå er lista lavere enn noen gang. Jeg som aldri har hatt interesse for økonomi, leste meg plutselig opp på aksjemarkedet. Men rett før påske kom det nye store. Suezkanalen ble blokkert.
I felleskap brydde vi oss nå om dette store lasteskipet, som på grunn av et litt for stort vindkast, nå blokkerte Suezkanalen. Før jeg visste ordet av det satt jeg på nettsiden marinetraffic.com og fulgte med på skipet. I dag kan jeg nok fortsatt vise deg akkurat hvor skipet satt fast.
Jeg satt og lo av tiktoks og memes om det store skipet og den bittelille gravemaskinen som skulle grave det løs. De fleste jeg snakket med i påsken (og det var ikke mange, takk Erna), tok opp Suezkanalen som om det var et helt vanlig samtaleemne. Jeg ble til og med introdusert til spillelista Songs to listen to while stuck in the Suez Canal. Der fant jeg passende hits som «The River won’t flow», «Sorry» og «I’m still standing».
Hvor interessen for dette skipet kom fra vet jeg ikke. Jeg liker å tro at det er fordi jeg bryr meg om verdenshandel, kapitalisme og slike ting. Eller at tanken om at naturkreftene er sterkere enn menneskelige krefter minte meg på at vi er små i denne store verden. Men helt ærlig tror jeg bare hjernen min, i mangel på impulser, så et stort skip som satt fast og tenkte «haha dette er gøy».
Så nå får jeg sitte her med mine serier og vente spent på hva den store tingen vil være. Kanskje jeg får en kul spilleliste ut av det óg.