Vil distrahere publikum med porno og sjokolade

Det er varmt og klamt inne på unisex-toalettet på Kvarteret. En eim av hårspray henger igjen i luften. Tre skuespillere sitter i hver sin stol og blir malt hvite i ansiktet, med røde, gule og blå flekker over øyne og munn.

– Hæ, er premieren i morgen? spør Jens Petter Sløveren spøkefullt. 

Mens de venter på at at sistemann skal bli ferdig sminket før kveldens siste øvelse, går Sløveren, sammen med medskuespillerne Kamilla Killingberg og Maja P. Wedset gjennom replikkene sine. 

– Vi måtte lære oss en ny scene i dag, så sånn er det, sier en lattermild Wedset.

Ferske i stolen

Veggene på scenen prydes av sjokoladepapir til en verdi av 5.000 kroner, ifølge arrangørene, og rader på rader med pornografi. En enorm, hjemmelaget vagina henger fra taket.

– Vi vil egentlig ikke at publikum skal se på skuespillerne. Vi vil de skal distraheres av andre ting. Da må de innrømme at de har gått glipp av noe viktig og må følge bedre med, samtidig som de fristes til å se på så mye annet. 

• For Johan (23) er det skummelt å sitte i publikum – men å stå på scenen går fint

Slik svarer en av stykkets regissører, Tron-Petter Aunaas (21), på spørsmålet om hva publikum kommer til å få oppleve. Aunaas og Aasta Valen (20) er begge helt ferske i regissørstolen, og forteller at jobben deres har bydd på både opp- og nedturer. 

– Det har vært en berg-og-dalbane! Totalt sett har det vært en helt fantastisk opplevelse, men det er tungt. Vi gjør dette ved siden av studie og jobb, så det blir jo som å ha tre fulltidsjobber samtidig, forteller Valen. 

Likevel understreker studentene at de ikke har støtt på noen uoverkommelige hindre underveis i prosessen. 

• Les vår anmeldelse: Immaturus imponerer og forvirrer

– Jeg har aldri på noe punkt tenkt «faen, hvordan i alle dager skal vi komme oss forbi dette?» Vi har hatt utfordringer, men ingen utfordringer vi ikke skal ha, sier Aunaas over telefonen. 

Studvest møter Valen på Kvarteret i forkant av premieren. Aunaas er med per telefon. Regissørene forteller at det er utfordrende å lære seg manus og terpe inn ting, men at de lærer mer av slike utfordringer. 

– Vi må jo være løsningsorienterte! Ting går plutselig ikke som vi ønsker, og da må komme fram til en løsning. Det har blitt en del av prosessen, sier Valen. 

Kunstnerisk frihet

«Hvorfor gråter du» er navnet på Immaturus sin nyeste produksjon, som fremføres til og med lørdag 26. oktober. Manuset er skrevet av Maria P. M. Nygren, som opprinnelig handler om fire mennesker som verken vet hvor de kommer fra eller hvor de skal. 

Studvests anmelder beskriver det som at de er i en slags libido. 

Regissørene har holdt på siden slutten av august, og forteller om lange dager, lite søvn og neglisjerte studier. 

– Man slipper ikke tak i øvelsene når man kommer hjem. Man tenker på det konstant. Det er et uavbrutt arbeid, sier Aunaas, som får støtte av Valen. 

– Jeg har drømt om teater i veldig lang tid nå, spesielt at jeg skal gå glipp av premieren. Du tenker på det så mye at det nesten blir plagsomt, men så er det jo nødvendig i denne situasjonen, understreker hun. 

Stille før stormen

Studvest får være flue på veggen dagen før premieren går av stabelen. Stemningen blant de som er tilstede fra produksjonen er avslappet. Nystekte vafler deles ut.

Skuespillerne Killingberg, Wedset og Sløveren forteller at arbeidet med skuespillet har vært intenst, men også veldig gøy. 

– Siden vi er så få skuespillere med i produksjonen så har vi vært mye involvert, og har vært med på å forme uttrykket til stykket, forteller Sløveren. 

– Så det har vært veldig spennende, istemmer Wedset. 

Kvelden før premieren er det foreløpig ingen av dem som er særlig nervøse. 

– Jeg er egentlig ikke så nervøs enda, men det kommer sikkert til å komme, sier Killingberg. 

• Fikk du med deg Aune Sands råd til single studenter?

– Spør oss igjen en time før premieren du, utbryter Sløveren, før han, Wedset og Killingberg begynner med en gjennomgang av en av scenene. 

Regissør Valen følger etter og understreker at de må huske å snakke fra magen.

– Uansett hva som skjer, hold karakteren deres! roper hun.  

I og med at scenen er i midten av rommet, formet som et firkantet sølvteppe, har skuespillerne øyne på seg uansett hvor de står. Det forteller Valen at regissørene gjorde helt bevisst. 

– Uansett hvor du sitter i publikum så får du en helt unik og individuell opplevelse av forestillingen. De har sett det fra forskjellige sider, helt rent bokstavelig, sier hun med et lurt smil. 

• Les også: Tillitsvalgte studenter mottok eksklusive fordelskort
• Les også: Tror studenter frykter å bli rapportert for å snakke om sine problemer