Disse bøkene bør du lese i tyveårene

Har du hørt fra foreldre og familie at tyveårene er "en formativ fase av livet"?

Jeg også. Og for å finne ut hva de gamle gjorde, og fordi det er lett å være etterpåklok, har jeg snakket med flere litteraturkritikere- og kjennere for å finne ut hvilke tre bøker man bør lese i dette dannende og livsviktige tiåret.

Kristopher Schau

Kristopher Schau er musiker, forfatter og gærning. Han har for eksempel stekt og spist sin egen forhud. Men Norges egne Steve-O skriver også barnebøker, deriblant «Den lille redde bæsjen» og «Bæsjen som trodde den var en promp».

– I 20-åra synes jeg man skal  lese ting som gjør at en får lyst til å lese. Altså ikke ting som Ibsen eller «Wuthering Heights». Du har fester du skal på, et liv som skal leves. De tinga der kan du lese seinere.

«På jorda er vi glimtvis vakre» av Ocean Vuong

– Om du ikke lar deg røre av språket, så er nok ikke skriftspråk en sjanger for deg sånn generelt.

«Sum» av David Eagleman

– Den mest livsbejaende boka om døden. Les kun én historie om dagen for maks effekt.

«Dog eat dog» av Edward Bunker

– Skrevet mens forfatteren satt inne på San Quentin. Papiret til manuset ble finansiert ved at Bunker solgte blod mens han sonet. En artig fun fact er at han er med i «Reservoir Dogs», der han spiller Mr. Blue.

Live Kristianne Lundh

Live Kristianne Lundh er kåret til årets litteraturkritiker 2024 av Norsk kritikerlag, og anmelder til daglig litteratur og scenekunst for Morgenbladet.  

«Brødrene Karamasov» av Fjodor Dostojevskij

– Fordi den gjør oss litt mer klar over hva det betyr å være et helt, sammensatt menneske, noe som kan være til stor hjelp.

«Housekeeping» av Marilynne Robinson

– Fordi den hjelper deg tenke over hvilke byrder du må tåle å bære med deg, og hva du skal gi opp.

«Tyngden og nåden» av Simone Weil

– Fordi den setter opp noen idealer, det ville vært helt umulig – og dessuten ekstremt usunt – å etterleve, men som det ikke desto mindre er nødvendig å ha formulert.

Frode Helmich Pedersen

Frode er litteraturkritiker, professor ved Nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, og dessuten kompis med Karl Ove Knausgård.

– Tyveårene er en tid for å være i radikal opposisjon til det bestående, begynner han i sin e-post.

«Det kommunistiske manifest» av Karl Marx og Friedrich Engels

– Denne berømte lille boken finnes i utmerket norsk oversettelse av Leif Høghaug.

«Mysterier» av Knut Hamsun

– For å balansere kan man plusse på med den høyreanarkistiske Knut Hamsun og hans viltreste roman «Mysterier».

«Trolldomsfjellet» av Thomas Mann

– Og så må jeg bare beklage at jeg anbefaler enda en mann, som attpåtil heter Thomas Mann. Romanen «Trolldomsfjellet» er og blir for meg den ultimate romanen. Jeg oppdaget den selv i tyveårene og har vel aldri siden hatt en så stor og skjellsettende leseerfaring.

Cathrine Krøger

Cathrine Krøger ble kåret til årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag i 2019. I det jeg ringer henne, forteller hun om anmeldelser hun nå skriver om krim- og triviallitteratur.

– Det bør man i hvert fall ikke lese i tyveårene.

«En landsbyprest dagbok» av Georges Bernanos

– Jeg ville nok ikke valgt den katolske mystikeren Bernanos i dag, men som noen-og-tjue-åring gjorde denne boka et voldsomt uttrykk. Det handler om det ondes problem, som alle i tjueårene burde grunne over. Spesielt husker jeg den vidunderlige og trøstende siste setningen: Alt er nåde.

«Menneskets lodd» av André Malraux

– Fra den kinesiske revolusjonen i Shanghai i 1927, der vi får innblikk i terroristen Tchens indre liv. Også denne handler om det ondes problem, men den er langt mer politisk og eksistensielt nådeløs enn landsbyprestens dagbok.

«Mysterier» av Knut Hamsun

– Du kommer ikke utenom Hamsun om du er en ihuga leser i tjueårene. Min favoritt var «Mysterier», med den umulige, gulkledde Nagel i hovedrollen.

Knut Hoem

Knut Hoem er litteraturanmelder i NRK og en svært engasjert type på telefonen.

– Man kan tenke på ulike måter, men det fine med tyveårene er at man er utrolig mottakelig og reseptiv. Man suger til seg alt av litteraturen og glemmer det aldri. Samtidig må jeg velge med omhu, det skal jo være bøker som bergensstudentene skal gidde å bruke tida si på.

«Min kamp, bind 5» av Karl Ove Knausgård

– Denne finner sted i Bergen, det såkalte Bergensbindet.

«Sommerhus, senere» av Judith Hermann

– Denne romanen tar for seg hvordan det er å være tyveåring i Berlin på slutten av nittitallet. Det er noe jeg tror mange av studentene i dag skulle ønske de kunne oppleve. Stemningen er som å være på et nattkafé, der ingen vil dra hjem. 

«Rødt og svart» av Stendhal

– Den siste bør være en for alle i alle tider, og i alle tider forblir noe for alle. For meg var det «Rødt og svart» av Stendhal. Jeg husker jeg satt foran peisen på hytta sammen med noen kompiser, og de ble bare sure fordi jeg ikke gjorde noe annet enn å lese. Romanen handler om en ung og fattig fyr som ligger seg oppover det franske adelshierarkiet.

Stine Holmen

Stine Holmen er lektor i fransk og norsk ved Amalie Skram videregående skole. Hun har gitt oss tre bøker i hjemmelekse til vi blir tretti.

«Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij

– En klassiker man aldri glemmer at man har lest, en roman som utforsker ondskap og menneskesinnet.

«Min kamp, bind 5» av Karl Ove Knausgård

– Nok en selvutleverende roman fra Knausgård. Denne gangen handler det om studietida i Bergen på 90-tallet. Allmenngyldige betraktninger fra livet som student i Bergen, fester, damer, og uforløst talent.­

«Kan jeg bli med deg hjem» av Marie Aubert

– En lettlest novellesamling om pinlige episoder, typer man ikke får, venner man mister, folk man ikke lenger får bli med hjem til, om avvisning og skam.

Jens Kihl

Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende, målmann og god til å mene ting. Og han har noen anbefalinger til deg.

«Kvit norsk mann» av Brynjulf Jung Tjønn

– Det er en tilgjengelig diktsamling, som handler om det å være adoptert, og å oppleve rasisme om og om igjen. Det er perspektiver å ha med seg i det man går inn i det etablerte voksenlivet, før mennesket blir stivt og kaldt.

«Trilogien» av Jon Fosse

– Det går ikke an å være menneske uten å ha lest noe av Fosse. Så streng må jeg være som kulturredaktør.

– Store deler av Fosse sin litteratur kan oppleves utilgjengelig, men denne er ikke det. Det er en fin og enkel bok om kjærlighet, Bergen og regnværet.

«Leve posthornet!» av Vigdis Hjorth

– Alt for lite litteratur skrives om det hverdagslige arbeidslivet. Her viser Vigdis at livet må inneholde noe mer enn PR-konsulenter og kommunikasjonsfirmaer.