Fra jamming i container til europeisk finale
Det norske bandet er klare for europamesterskap i studentband.
Studentene samles på Kronbar, studentbar- og konsertscenen på Høgskulen på Vestlandet (HVL).
I sin tid var lokalet et maskineri for damplokomotiv, men i kveld arrangeres den regionale finalen i Europavox Campus, en bandkonkurranse mellom studentband fra fire ulike europeiske universiteter, blant dem Norge, Tyskland, Frankrike og Romania.
Hoppe etter Wirkola
Her utpekes Norges bidrag til den europeiske finalen, som arrangeres på Stord senere på våren. I juryen sitter noen studenter og ansatte ved Høgskulen på Vestlandet, fjorårets Europavox-vinner, og en festivalarrangør fra musikkfestivalen Vill Vill Vest. De ble håndplukket av Øystein Kvinge, førsteamanuensis og koordinator for Europavox-prosjektet på HVL.
I fjor var det Norges bidrag, Astroturf, som stakk av med seieren. Den delte de med det tyske bandet Elen in wavs. Astroturf fant sammen på en jammekveld på Kronbar. Nå er to av bandets medlemmer, vokalist Susanne Hemnes og gitarist Alvin Haukedal Gusfre, kjærester.
Den europeiske finalen ble utkjempet mellom 20 band i Clermont-Ferrand i Frankrike. I år er finalen på Stord. Årets konkurrenter må hoppe etter Wirkola, men etter i kveld tyder alt på at det skal gå bra.
Stor variasjon
Først på scenen er Thømsen & Drømsen, et enmannssjov der Thomas spiller både trommer, eller «drøms», og synger, samtidig som elektroniske basstoner durer fra en såkalt launchpad ved siden av ham. Idet han begynner å spille senkes lerretet, og projektoren lyser opp analoge illustrasjoner, signert av Thomas selv. Alt er med på å forsterke den dekonstruerte og nokså satiriske vinklingen, gjenspeilt i sangtitler som «HuleboerDotKom», «Ulikhet på jord», og «Badekar».
Etter en kort pause for å jabbe, og løpe til baren for å hente en pils uten å forstyrre, trer Bittersweet Company opp på scenen. På både norsk og engelsk lever bandet seg inn i sangene med sjel, funky gitarsoloer og jazzy cymbalslag. I etterkant av opptredenen er det Bittersweet Company som ved elektronisk valg kåres til publikums favoritt.
Det tredje bandet består av Ola og Ola, men ikke la navnene lure: Her er det pønk og støy i tradisjonell stil, med en brølende vokalist, heslige gitarlyder, og trommer som hamrer så du kjenner hjertet dunke. På dansegulvet like ved scenekanten dannes det en moshpit med to personer, og ikke langt inn i settlisten fyker både skjorta og buksene til vokalisten av. Det er unektelig den mest uforglemmelige opptredenen den kvelden.
Det er derimot det siste bandet som trer opp på scenen, Inmanis, som vinner juryens hjerter og turen til Stord i april. I bandet synger tidligere gitarist for Astroturf, Ivan Tokheim, som nå har kvalifisert til europafinalen for andre gang. Her går det i progrock, og bandet maler et eksperimentelt lydlandskap med et bredt utvalg instrumenter. Harmoniserende keyboardspilling og akkustisk gitarklimpring etterfølges av flerlags gitarriffs og tunge trommeslag. Alt bindes sammen med en kraftig vokalopptreden, som fyller konsertlokalet i en grandios avslutning på denne fullkomne, melodiske opplevelsen.
Har du fått med deg disse sakene?
En gjeng med karer som jammet i en container
Etter en siste seierslåt, når folkemengdene begynner å trekke ut fra Kronbar, får jeg sette meg ned med bandet.
– Hvordan føler dere om å kvalifisere til finalen?
– Beæret, begynner Ivan, vokalisten i bandet.
De andre i bandet legger til at det er veldig gøy, og at de er spent for å delta i finalen.
– Hvordan ligger dere an? Tror dere at dere vinner?
– Vi har mer å gi, ja. Vi gleder oss til å vise vårt fulle potensial.
De forteller videre om en nokså kort reise opp til scenen på Kronbar.
– Vi startet bandet i september.
Før det hadde de spilt mye hver for seg, men møttes etter hvert gjennom studier og en felles fascinasjon og glede for prog.
– Vi pleide å jamme i containeren rett utenfor, sier Ivan og peker mot campusområdet utenfor.
– Hva har dere lært av å opptre?
– Å slippe meg litt løs.
For noen av dem er det første gang de noensinne spiller sin egen musikk på scenen.
– Det var nerver. Men jeg har lært meg å være litt i øyeblikket.