– Jeg husker ikke så mye fra sist jeg spilte på Kvarteret

Undertegnede har «E-ore» som fast karaokesang, og lista ligger dermed høyt før det rødhårete ikonet fra tidlig tusentall skal innta scenen på Teglverket denne torsdagen. 

I frykt for å ikke være «fashionably late» eller kanskje i frykt for å ikke være tilstrekkelig beruset, ankommer flertallet av publikumerne inngangskøen så sent at køen strekker seg langt forbi bygningen når konserten skal starte. Det ordner seg greit, da Ivar himself (som faktisk er Ravi baklengs, om du ikke var klar over det) bestemmer seg for å gå på scenen en halv time senere, som en sikkerhetsvakt tydelig uttrykker til flere at «ikke er hans problem». Da alle omsider er på plass i lokalet, er det svært vanskelig å både puste og bevege seg, akkurat slik det skal være. 

Litt kleint

Ravi med band leverer en rekke kjente publikumspleasere, men også noen mindre kjente låter i løpet av den lille timen de har til rådighet. 

Med synthen rundt halsen og capsen på skakke skaper Ravi magisk nostalgi mens publikum, som tilsynelatende hovedsakelig består av studenter under 25, mimrer tilbake til de gode, gamle dagene på barneskolen. Tenk om bare livets største bekymring fremdeles kan være om den dødssøte gutten i klassen vil svare ja om jeg hadde «spurt han», og ikke om jeg kan ta meg råd til pålegg på knekkebrødet denne uka. 

Litt kleint er det likevel når han ved gjentatte anledninger gir mikrofonen til tilfeldig publikum på fremste rad, og de ikke kan teksten. Dette legger en liten, midlertidig demper på stemningen. 

Savn etter Kapten Sabeltann-is

I tillegg til de selvsagte innslagene som «Tsjeriåu Me De Månråus», «Utadæsjælåplevelse» og «Ås to I Osjlo» blir det fremført slampoesi-variasjoner og coverlåter. Alt i alt resulterer dette i en balansert kulturopplevelse og et skjærende savn etter Kaptein Sabeltann-is og DC-sko. 

«Tsjeriåu Me De Månråus» blir faktisk spilt to ganger, hvor siste gang er konsertens avslutning. Noen mener kanskje det holdt med den første gangen, men som en av mange som trodde de hadde fått tidens plass foran scenen og ble voldsomt skuffet da Ravi flyttet seg ned fra scenen til midt lokalet, blir denne anmelderen takknemlig for en runde til hvor artisten faktisk er synlig. Likevel skulle man kanskje tro at en så populær artist som fremdeles holder utsolgte konserter 20 år etter sin mest aktive periode, har flere enn fire sanger som fansen faktisk kan teksten til. 

Selv er Ravi strålende fornøyd med kvelden. 

– Jeg er jo en gammel mann. Det kunne jo like gjerne kommet null som 500, så det er bare helt sykt. Jeg blir så utrolig glad, forteller artisten til Studvest etter konserten. 

Sist han spilte konsert på Kvarteret var i 2004, da de fleste i denne kveldens publikum ikke er eldre enn at de gikk i barnehagen. 

– Jeg husker ingenting fra kvarteret 2004. Jeg husker ikke så mye fra de årene der. Du vet hvis du har en skoledag med engelsk, norsk, matte, samfunnsfag, KRLE så blir det alt for mye informasjon på en dag. Sånn var det i de årene. Nå er det mye bedre. Dette kommer jeg til å huske. 

Undertegnede kommer i alle fall til å huske denne kvelden lenge, og Ravi-konserten på kvarteret vurderes dermed til en solid og nostalgisk B.