Til den kjedelige ungdommen

Det er ingen hemmelighet at studentfrivilligheten ikke er den samme som før pandemien. 

Ifølge SHOT-undersøkelsen deltok 22 prosent av studenter i en interesseorganisasjon i 2018, men kun 8 prosent svarte det samme i 2022. Den samme trenden ser vi for studenters deltakelse i idrett, kultur og studentdemokrati. 

Årsaken er nok sammensatt, men vår teori er at det kulminerer i ett hovedproblem: 

Vi studenter har blitt kjedelige.

Varsellampene har blinket lenge, men først nå er konklusjonen klar. Våre fornuftige og kjedelige selv gjennomsyrer alt vi foretar oss. 

Onsdagspils er byttet ut med lav alkoholprosent og halvmaraton. Forsovelsen er byttet ut med en koreansk hudpleierutine på 15 steg. Posesuppe har blitt til daddel-snickers. 

Studentfrivillighet er kun aktuelt dersom det kan skrives på CVen, eller gjør deg sunnere. Studenter klarer knapt å gjøre noe uten at det skal lede til en form for personlig utvikling.

Det er fornuft over følelser. I alle valg. 

Det er veldig egosentrisk, og i alle fall feilslått. 

Vi er psykisk syke som aldri før. Og vi tenker mye på det. Trenden med selvdiagnostisering på TikTok kan få unge med helt vanlige følelsesliv til å lure på om de er deprimerte, dersom de bare har nok tid til å tenke på det. 

Vi tror at denne overtenkingen og perfeksjoneringen ikke er til hjelp. At et bedre liv skapes på andre måter.

Ifølge psykologen blir livet meningsfylt når vi gjør noe for andre. Når vi bidrar med noe i en større sammenheng. Kollektivt, dugnad, å yte for andre enn seg selv. 

I fellesskap med andre gir det derfor mening å ta dumme valg.

Bursdagsbarnet setter pris på at du blir den ekstra timen, selv om det betyr fem timer søvn. 

Din blakke kompis blir lei seg om du ikke spiser hans mexicanske gryte fra Toro fordi du har lest en artikkel om tarmflora og halvfabrikata. 

Kollokviegruppen kan nyte en god samtale og en billig enhet når du står i studentbaren uten å få en krone for strevet.

Vi er enige i at det er skummelt å stå ansikt til ansikt med meningen med livet. 

Da må vi ut av tralten, hamsterhjulet, «grindsetet» og andre vante spor. 

Vi må kjempe oss gjennom ord som «rente», «boligmarked», «smilerynker», «pensjonssparing» og «ultraprosessert».

Vi må gjøre ting som går på tvers av alle rådene vi blir eksponert for hver dag. Selv om ordene «økt risiko for hjerte- og karsykdommer» blinker i bakhodet over en episode av Luksusfellen i sakte film. 

Vi må rett og slett være dummere. 

Det er på tide. 

Vi er kjedelige, syke og egosentriske, og studentfrivilligheten lider av det.

Tro det eller ei, men det er ingenting som er farligere enn å leve et kjedelig og fornuftig liv. Dø skal du uansett.

Så, til den kjedelige ungdommen: Vi må engasjere oss. For oss selv, for hverandre, og for studentfrivilligheten.