- Ikke sikkert at den nye opptaksmetoden kommer til å levere gull og grønne skoger

I 2021 ble det satt ned et utvalg som skulle se på muligheten for å forbedre regelverket for opptak til høyere utdanning. Bakgrunnen var at opptakene til høyere utdanning lenge har hatt kunstig høye poenggrenser, noe som har ført til at mange unge bruker flere år på å komme inn på drømmestudiet. 

I desember 2022 la opptaksutvalget frem rapporten Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.

I den står det blant annet at 80 prosent av opptak til høyere utdanning skal baseres på karakterer og at 20 prosent av plassene skal fylles opp ved hjelp av en opptaksprøve.

Utvalget ønsker også å gå bort fra førstegangskvote og ordinær kvote som brukes i dag, og heller ta i bruk én karakterkvote. Dette betyr at det vil være samme karakterkvote for alle som søker høyere utdanning.

I tillegg vil de fjerne samtlige tilleggspoeng.

Opptaksprøve

Sjur Oskar Korsæth, leder for Høyres Studenterforening i Bergen, er positiv til opptaksprøve.

– Fordelen med en opptaksprøve er at folk slipper å bruke for mye tid på å ta opp fag fra videregående. Det er lite samfunnsnyttig at folk tar opp fag, fordi det fører til at unge bruker lengre tid på å utdanne seg. En opptaksprøve kan få bukt med det. 

Leder i Arbeiderpartiets studenter i Bergen, Henrik van der Hoeven, mener også det er gode og interessante forslag som kommer fra utvalget.

– Det likner på det som skjer i opptaksordninger i andre land. Det har også vært en veldig god høringsprosess rundt det. Regjeringens forslag er jo fremdeles ikke lagt frem, så det kommer til å bli veldig spennende. 

Fjerne tilleggspoeng

Opptaksutvalgets forslag om å avvikle alle tilleggspoeng møter derimot delvis skepsis hos Høyres studentforening.

– I likhet med utvalget er også vi kritiske til tilleggspoeng. Vi mener derimot at enkelte tilleggspoeng bør bevares. Poeng for gjennomført førstegangstjeneste mener vi burde bli stående. Verneplikt er en av de store frihetsberøvelsen staten kan pålegge deg, og vi mener det er riktig at de som mister sin frihet for bevare vår skal bli kompensert for det, forteller leder for Høyres studentforening, Sjur Oskar Korsæth.

Videre mener han også at man skal bevare realfagspoeng.

– Det er tungt å ha realfag på skolen, samtidig er det viktig at vi har et høyt nivå innenfor realfag. Skal vi kunne løse klimakrisen, er vi nødt til å ha den kompetansen. Da er det viktig at nok folk ønsker å velge realfag i skolen.

Kjønnspoeng og poeng for å ha gått på folkehøyskole bør imidlertid fjernes helt, ifølge Korsæth.

– Vi er i utgangspunktet skeptiske til å gå inn med poeng basert på kjønn. Samtidig er det så klart bedre med kjønnspoeng, enn med harde kvoter. Når det kommer til alderspoeng mener vi at det ikke er et spesielt godt kriterium for å dele ut plassene til de som er best egnet. 

Også van der Hoeven er ambivalent til tilleggspoengene.

– Det er fordeler og ulemper, men vi er for de fleste poengene. Men kjønnspoeng ser vi jo tydelig utfordringer med. Selvfølgelig vil vi ha likestilling på studiene, men når folk velger å skifte kjønn så viser jo det en tydelig ulempe. Det samme gjelder realfagspoeng. For juss eller sosiologi er det lite logisk at det skal lønne seg å ta fysikk og kjemi på videregående.

Han mener man heller burde vekte karakterene fra videregående ulikt.

– Fag som er relevante for utdanningen du skal ta bør vektes i større grad.

Privatistordningen

Selv om opptaksutvalget ikke ønsker en mulighet for å ta opp fag, holder de likevel fast ved at det skal være mulig å ta opp nye fag etter endt videregående.

Ifølge Utdanningsdirektoratet ble det avlagt 102.400 privatisteksamener i skoleåret 2022-23. 

Van der Hoeven forteller at dagens privatistordning byr på utfordringer.

– For det første er det dyrt. For det andre skaper det karakterinflasjon. Det er ikke positivt at snittene har gått opp på alle studier. Om vi skal ha den ordningen, burde det være gratis for alle, slik at alle har like muligheter. Det skal ikke være slik at kun de med mest penger skal kunne ta opp fag.

Høyres leder forteller at han i utgangspunktet er for at folk skal ha flere sjanser, men forteller samtidig at det er lite hensiktsmessig at folk tar opp fag fra videregående, når de allerede har vitnemål.

Økt karakterpress

Universitetsavisa ved NTNU omtalte i høst at Fakultetet for økonomi «frykter for at elever på videregående vil oppleve økt press når de ikke har mulighet til å forbedre karakterene fra videregående».

Van der Hoeven forteller at de har vært tydelige på at det ikke skal være slik at det ikke finnes noen mulighet for å forbedre karakterer. Han forteller også at presset på dagens elever ikke må forstørres.

Korsæth mener at endringene kan få ulike utslag. 

– Om realfagspoeng forsvinner, kan det føre til at færre tør å ta realfag, noe vi ser på som veldig negativt. Samtidig vet jeg ikke om det fører til mer karakterpress dersom det blir brukt opptaksprøve, for da har man jo mulighet til å komme inn. I tillegg vil jo karaktersnitt og inntakskvoten samsvare mye mer enn den gjør i dag, dersom tilleggspoengene fjernes, sier han og legger til

– Samlet sett er jeg likevel usikker på om det nye opptakssystemet vil levere gull og grønne skoger.

Ulike inntaksmetoder

Utover dagens karakterkvoter, finnes det studier der det blir lagt vekt på andre faktorer. Et eksempel er arkitektstudiet, der det er både opptaksprøve, vanlig karakterkvote og intervjuer.

Korsæth forteller at Høyre er for at studieinstitusjonene i større grad kan bestemme selv hvordan inntaksmåten skal løses.

– På min utdanningsinstitusjon er matte en ganske god indikator på hvordan man kommer til å gjøre det på studiet. Hypotetisk sett kan en si at dersom NHH ønsker å vektlegge mattekarakterer i større grad, så burde de stå fritt til å kunne gjøre det. Studieinstitusjonene bør få bestemme mer over dette selv, det bør ikke staten hindre dem fra.

Van der Hoeven forteller at ulike inntaksmetoder kan være en god mulighet. Likevel mener lederen at det er viktig med gode sentrale retningslinjer, slik at det ikke blir urettferdig mellom ulike institusjoner.

Opptaksutvalget har blant annet fått kritikk fra Norsk studentorganisasjon (NSO). De er skeptiske til forslaget om opptaksprøve som metode og har tidligere uttalt at det kan føre til favorisering av enkelte grupper og sikter til at de som er gode på å pugge og har nok ressurser, er de som har best muligheter til å mestre en slik prøve.